London, baby!

Og akkurat der var det ferie [1].

Og været ser heller ikke så værst ut:

[1] I den grad noe annet enn late dager på hytta kan være ferie…

Aftenpostens Valgomat, del 5

Dette er femte og siste del i min gjennomgang av Aftenpostens Valgomat. De fire første delene finnes her, her, her og her.

21. Private firmaer bør slippe til i eldreomsorgen – Helt enig

Jeg slutter aldri å forundre meg over venstresidens usvikelige tro på at et offentlig monopol er bedre enn konkurranse. Ingenting tyder på at de har rett, men det har aldri gjort noe. Ved konkurranse er situasjonen ganske enkel: dersom du gjør en dårlig jobb og kunden er misfornøyd, velger kunden en annen og du sitter med svarteper. Da er det mye greiere i et monopol: dersom du gjør en dårlig jobb og kunden er misfornøyd, kan ikke kunden velge noen andre enn deg og du sitter uansett med gevinsten.

Aftenpostens Valgomat, del 4

Dette er fjerde og nest siste del i min gjennomgang av Aftenpostens Valgomat. De tre første delene finnes her, her og her.

16. Kommunene bør skattlegge hus, hytter og annen eiendom – Uenig

Jeg er i utgangspunktet sympatisk overfor tanken om å skattlegge immobile faktorer i større grad enn i dag, men eiendomsskatt vil bare bidra til å øke det samlede skattetrykket, og det er mer enn høyt nok som det allerede er. Dersom eiendomsskatten skal opp, må andre skatter ned. En slik skatt kan også ha uheldige konsekvenser: noen kan ha arvet en stor bolig og har ikke råd til å betale skatt, andre kan være minstepensjonister som kjøpte på bunnen av markedet og som nå ikke har råd til å betale for seg. Skaugeutvalget foreslo at på lang sikt burde fordelsbeskatningen trappes opp og eiendomsskatt gjøres obligatorisk, dog foreslo de også en opptrapping av arveavgiften, så fasiten er ikke gitt med utvalgets konklusjon. Jeg er usikker, men sier meg uenig av frykt for økt samlet skattetrykk.

Aftenpostens Valgomat, del 3

Dette er del tre av valgserien og den tredje av fem deler om Aftenpostens Valgomat. De to første delene kan leses her og her.

11. Lønnsforskjellene i Norge bør reduseres – Helt uenig

I utgangspunktet skal lønnsnivået avspeile etterspørsel og tilbud (som igjen avhenger av krav til spesialisering og hvor ukomfortabel jobben er). Lønn er et sterkt incentiv for å få folk til å ta høyere utdanning og som kan bidra til å endre sysselsettingsmønsteret. Med for lik lønn blir en sittende fast i gamle rutiner og det den nødvendige omstillingen finner ikke sted. Markedet gjør denne jobben bedre enn når noen sitter og detaljstyrer systemet. Problemet med «Gutteklubben Grei», der de samme personene sitter på toppen i mange selskaper og gir hverandre gunstige avtaler er selvsagt kjedelig, men kommer av mye penger og dårlig eierskapsstyring og er ikke et godt argument for likere lønn. Det må være forskjeller, de bør ikke være for store, men det må være forskjeller.

Flytting som paretoforbedring

I går, etter at jeg hadde vært ute og forbedret tempoegenskapene mine, møtte jeg to piker i oppgangen der jeg bor. De holdt på å flytte et televisjonsapparat ned trappene, men hadde visse problemer med å bære skabberakkelet. Akkurat der har menn en fordel, vi klarer å bære et televisjonsapparat. Spesielt når det er en flatskjerm. De var altså tydelig i behov for hjelp, men spurte ikke, så jeg så meg nødt til å spørre om det behøvdes. Og hjelp behøvdes. Den fremste bæreren måtte gå baklengs ned trappa mens den bakerste bæreren var på vei til å falle fullstendig sammen og hadde ett kne i en noe pussig vinkel. Sammen med den fremste bæreren fikk jeg plantet utysket trygt i bilen og det var «takk» og «helt i orden» om hverandre.

Aftenpostens Valgomat, del 2

Dette er en del av valgserien som går frem mot valget til høsten. I dette innlegget vurderes påstand 6-10 i Aftenpostens Valgomat. Vurdering av påstandene 1-5 finnes her.

6. Vi bør bruke mer oljepenger enn dagens praksis tilsier – Helt uenig

Dersom vi bruker mer oljepenger fører det normalt til økt forbruk av alle varer, både importvarer (konkurranseutsatt sektor) og varer vi kun kan produsere selv som f.eks. tjenester (skjermet sektor). Økt oljepengebruk vil dermed føre til at vi forbruker mer av varer fra den skjermede sektor enn det vi faktisk produserer. Dermed øker prisen på disse varene relativt til konkurranseutsatte varer og ressurser overføres fra den konkurranseutsatte til den skjermede sektor. At prisene øker relativt betyr at vi enten får økte priser på varer fra skjermet sektor eller revaluert valuta og svakere konkurranseevne [1].

Tour de Farce

Så smalt bomben i år igjen. Ikke bare hadde ETA plantet noen småbomber langs løypa, men de årvisse dopingsakene slo til igjen. Jeg merker at jeg begynner å bli ørlite lei nå. Lei av Vinokourov, lei av Moreni. Heldigvis har det tross alt gått fremover siden det hele virkelig tok av midt på 90-tallet. Det er ikke mer enn elleve år siden rytterne stoppet opp underveis på en etappe for å markere sin avsky mot at det ble flere dopingkontroller. Det er bra sporten endelig tar et oppgjør med seg selv, på tross av at IOC og andre gjør det mye vanskeligere enn det burde vært.

Det grelleste eksempelet på dopingen er fra Tour de France i 1997. Ta en titt på resultatlista:

Aftenpostens Valgomat, del 1

Dette er første del i det som kommer til å bli en serie innlegg frem mot valget til høsten.

Aftenposten har lansert årets utgave av sin «Valgomat», et tilbud for dem som er usikre og for dem som er sikre på hva de skal stemme. Over 20 000 har i skrivende stund avgitt stemmer. Testen består av 25 påstander der man sier hvor uenig man er på en skala fra 1 (helt enig) til 5 (helt uenig). I dette innlegget tar jeg for meg de fem første påstandene, de resterende følger raskt.

Og så uten diskriminering da, gitt…

Oppi Hell’veien veks det jinter
Fine jinter,
Smarte jinter.
Hele væla er bære jinter.
Finn et strå og træ dom på.
Ei er for gammal, hu skal få stå.
Ei er for ung , hu går vi i frå,
men æille andre ska vi ta med hematt
Og leve lykkelig med sukker på.
Fritt efter Alf Prøysen

Kvinneandelen ved Norges Handelshøyskole runder i år for første gang 40 % (41,8 % i år mot 36,1 % i fjor) ,og det uten kvotering, denne universalstrategien som er så i skuddet for tiden. Slik kjønnsdiskriminering har av en eller annen grunn aldri slått helt an ved NHH. Muligens fordi det er diskriminering, muligens fordi det er en løsning som bare ser bra ut fra utsiden eller muligens fordi det er et ønske om å få tak i de best mulige kandidatene, hva vet vel jeg. Uansett fortjener rektor Jan I. Haaland og resten av de ansvarlige ros for jobben.

Solheims selvfølgeligheter

Jeg skryter sjelden av dagens regjering, til det gjør den for mye rart. Erik Solheims kronikk i Aftenposten i går var derimot ikke rar, men full av selvfølgeligheter. Ikke at det er noe galt med selvfølgeligheter, vi trenger av og til å bli minnet på enkelte slike, gitt at de stemmer. Derfor kan Erik Solheim godt få litt skryt. Rett nok begynner han med litt politisk svada:

«Det er naivt å tro at vi kan overlate utviklingen av Vest-Afrika til det frie marked.»