Aftenpostens Valgomat, del 1

24 07 2007

Dette er første del i det som kommer til å bli en serie innlegg frem mot valget til høsten.

Aftenposten har lansert årets utgave av sin «Valgomat», et tilbud for dem som er usikre og for dem som er sikre på hva de skal stemme. Over 20 000 har i skrivende stund avgitt stemmer. Testen består av 25 påstander der man sier hvor uenig man er på en skala fra 1 (helt enig) til 5 (helt uenig). I dette innlegget tar jeg for meg de fem første påstandene, de resterende følger raskt.

1. Kontantstøtten bør avvikles – Enig

Dette er ikke et enkelt spørsmål, og mange er uenige med meg. Jeg mener vi må ha som utgangspunkt at man retter incentivene direkte mot det man er ute etter: Er man ute etter flere barn bør man subsidiere barn, ikke gi støtte utelukkende til dem som ønsker å være hjemme med barna, det er å støtte å ikke arbeide. En slik støtte for alle finnes allerede (om enn med en noe ujevn fordeling, men det er en annen debatt).

Kontantstøtten er betaling for å ta kvinner ut av arbeidslivet. Vi trenger både menn og kvinner i arbeidslivet – arbeidskraften er tross alt vår viktigste ressurs. Sigbjørn Johnsen var statsråd mens han hadde barn og når finansministeren greide å gå hjem klokken fire bør også andre kunne klare det. Å la være å jobbe har vært og bør være et luksusgode.

Kontantstøtten hindrer integrering – både av kvinner og barn. Det er velkjent at mange innvandrere benytter kontantstøtte med det resultat at kvinner og barn blir hjemme. Nå er barna rett nok små mens de får kontantstøtte, men et spørsmål er hvor mye de omgås norsktalende personer? Å komme på etterskudd i så ung alder kan ikke være bra. Innvandrere må selvsagt, som andre nordmenn, få velge den omsorgsformen de synes er best (innenfor lovens rammer), men at staten skal betale dem for å være uten arbeid blir feil.

2. Maksprisen på en barnehageplass bør settes ytterligere ned – Enig

Det som i alle fall er klart er at prisen ikke bør settes ned før kapasiteten er stor nok til å takle den økte etterspørselen som følger med lavere priser. Det er naturlig nok dumt å sette ned prisene dersom man likevel ikke har plass til flere barn. På sikt er det derimot en god tanke å redusere prisene ytterligere. Det vil få flere ut i jobb og det virker ikke unaturlig at nytten vil overstige kostnadene.

Regjeringen kunne fått skryt for å prioritere barnehager om de ikke hadde gjort det på bekostning av høyere utdanning.

3. Homofile bør få lov til å gifte seg – Helt enig

At noen har en annen legning bør ikke bety at de er mindre verdt – for eksempel at de ikke får gifte seg. Partnerskap er ikke det samme som ekteskap. Man blir ikke vurdert som adoptivforeldre, man får ikke samme rett til «felles barn» og man får ikke mulighet til assistert befruktning. 20 000 har allerede sagt ja.

Så lenge vi har en statskirke er det forresten i og for seg legitimt at staten involverer seg i om hvorvidt kirken skal vie homofile eller ikke. Nå er det ikke en politikk jeg liker, jeg liker heller ikke at politikerne legger seg opp i styringen av Statoil, men sånn er det nå engang. Det mest ryddige er at kirken skilles fra staten og selv får avgjøre hvorvidt de vil vie homofile. Uansett må homofile sikres samme rettigheter som hetrofile.

4. Lesbiske par bør få rett til assistert befruktning – Helt enig

Ofte når man stiller seg et spørsmål er det lurt å snu spørsmålet på hodet: Hvorfor skulle lesbiske par ikke få rett til assistert befruktning? Det måtte i så fall være fordi barn som vokser opp med lesbiske mødre får en dårligere oppvekst enn de ellers ville hatt, men slik er det ikke nødvendigvis. Kanskje blir de mobbet på skolen eller i andre sosiale sammenhenger, men dersom det skal benyttes som argument har man i praksis gitt etter for mobberne. Det blir som å trekke de norske styrkene ut av Afghanistan fordi Osama sier det.

Dermed finnes det få, om noen, gode svar på hvorfor man skal nektes assistert befruktning fordi man er homofile.

5. Dagens ordning med selvbestemt abort bør videreføres – Helt enig

Jeg synes det mest utrolige er at dette skal være en av påstandene, men det er dessverre slik at noen fremdeles er motstandere av abort. Det er mange årsaker til abort, fra ren uflaks til komplett idioti. At noen er idoter er ingen grunn til å avskaffe ordningen, ei heller at noen kan fremvise blodige bilder fra en operasjon.

Advertisements

Handlinger

Information

17 responses

25 07 2007
Pleym

Jeg har også kommentert valgomaten, og mener den er dårlig. Les mer her: http://www.liberaleren.no/arkiv/003499.php

25 07 2007
Mikaj

Har vi kontantstøtte for å stimulere flere til å få barn? Dette er en tanke som aldri har slått meg før. Min første tanke var at dette må være feil, men jeg er vel ikke smart nok til å forstå politikk. Heldigvis er jeg av hankjønn, så jeg kan teoretisk få en del hundre barn i året. Hvis jeg starter nå er jeg rik om 30 år. Jippi!

25 07 2007
kandidaten

Pleym
Alle slike valgtester har store svakheter, det er alltid mulig å misforstå spørsmål, spørsmålene avspeiler ikke nødvendigvis det du mener er viktig etc. Dessuten er det lokalvalg, ikke riksvalg, på tross av hva Martin Kolberg måtte mene.

Mikaj
Det er nok ikke hovedgrunnen, nei. Jeg bare sier bruker akkurat det som et eksempel. Grunnen skal visstnok være valgfrihet, men jeg synes ikke man skal oppmuntre til å hindre sosialisering av barn og å ta kvinner ut av arbeidslivet.
Husk at du må betale barnebidrag.

25 07 2007
Erlend K

Haha..! 😀 Det var jo festlig at fire av de fem første spørsmålene er av den typen som vi har diametralt forskjellig utgangspunkt og oppfatning av…

1. Helt uenig. Utdypet i innlegg på bloggen min. Valgfrihet ER grunnen, og hvorfor er det slik at staten skal bestemme at «Nei, det barn trenger i ettårsalderen kan overhodet aldri være mer tid med egne foreldre, det de trenger er «sosialisering», for det bestemmer vi..!»..? Man velger selv hvem av foreldrene som vil jobbe hjemme med å ta seg av barna, og om dette er kvinnen, får det være foreldrenes egne valg.

2. Enig. Er nok andre ting jeg ville prioritert først, men et godt barnehagetilbud er noe jeg og KrF er for, siden foreldrene skal ha reell valgfrihet. (Se ovenfor.)

3. Uenig. At noen ikke kan gifte seg, betyr IKKE at de er mindre verdt. Det jeg savner fra tilhengerne av de som vil klusse med definisjonen av ekteskapet, er ærlighet på at de også ønsker å fjerne kravet om at det skal være kun to mennesker involvert…

4. Uenig. Barn har i utgangspunktet rett til en mor og en far. Derfor ønsker jeg heller ikke å endre adopsjonslovgivningen (knyttet til spm 3). Nå er jo ikke du tilhenger av kvotering (;-)), men det er spesielt at så mange er kjempetilhengere av kvotering i skole og barnehage fordi «det er viktig at barn har rollemodeller av begge kjønn», men den aller næreste relasjonen som finnes, det aller tetteste fellesskapet et barn har, sin familie, der er det ikke så farlig med rollemodeller av begge kjønn..?

5. Uenig. Jeg savner svaret på når et barn blir et barn. 12 uker, 18 uker, 24 uker, ved fødselen..? Det eneste logiske for meg blir da at livet begynner ved unnfangelsen, og at rettsvernet også bør starte da. KrF har gjennom flere år forsøkt å grunnlovsfeste retten til liv, men blir nedstemt. (Noe som er oppsiktsvekkende, hva skal en med ytringsfrihet hvis en ikke har rett til liv..?) Jeg sier ikke Helt uenig på påstanden, for jeg anerkjenner at her er det fryktelig mange vanskelige dillemmaer. Jeg vil aldeles ikke dømme noen enkeltkvinner som har tatt abort, det er systemet som er svakt. Det er utvilsomt tilfeller hvor en abort kan være det minste av to onder, men det er ikke flertallet av sakene. «Selvbestemt»..? Jeg har hørt at undersøkelser viser at en betydelig andel av abortene ikke er noe jentene i utg.punktet selv ønsker, men at hun føler seg presset av barnefaren.. Kvinnen har full rett til å bestemme over sin egen kropp, men det lille barnet i magen er ikke hennes egen kropp, det er et annet individ.. (Men jeg vet som sagt at vi er uenige om dette…)

Skal ikke komme med så gigantiske kommentarer på alle valgomat-innleggene dine, men her følte jeg det var litt å ta tak i.. 😉 For øvrig vil jeg også bemerke at dette er et lokalvalg, og at Aftenpostens konsept således er lite egnet. Men det kan jo være interessant likevel..

26 07 2007
Aftenpostens Valgomat, del 2 « Kandidat Weinbergs blogg

[…] Aftenpostens Valgomat, del 2 Dette er en del av valgserien som går frem mot valget til høsten. I dette innlegget vurderes påstand 6-10 i Aftenpostens Valgomat. Vurdering av påstandene 1-5 finnes her. […]

26 07 2007
kandidaten

Du må gjerne komme med lange kommentarer, det er bare gøy noen bryr seg. Dessuten er kanskje dette den mest verdiladede delen.

1. Det er da heller ingen som bestemmer dette. Folk får bestemme selv, men det bør ikke oppmuntres til å forlate arbeidslivet.

3. Det betyr jo indirekte det, siden de er fratatt visse rettigheter som gifte har. For mange er det sikkert viktig å bli «gift», det er det ikke for meg, men jeg vil uansett ha samme rettigheter. For ordens skyld: jeg er imot tvang overfor kirken, men mener at dersom noen ønsker å vie homofile, må de kunne gjøre det. Enig/uenig?

4. At de burde ha to foreldre er nå en ting, men de har slett ingen rett til det. Undersøkelsen jeg refererte til viser jo at det ikke har noen betydning om et barn har to mødre eller en mor og en far. Det er kanskje vel så viktig for et barn å ha andre rollemodeller enn bare far og mor?

5. Det eneste logiske for meg er at det regnes som et menneske fra det tidspunktet der det kan klare seg for egen maskin (eller i en maskin – men det er en grense, både medisinsk og etisk, for hvor langt man kan gå) og før dette stadiet mener jeg man ikke kan regne det som et menneske. Dersom kvinnen bærer et produkt av to personer inni seg er det vel legitimt at den andre parten har noe å si? Til slutt er det uansett kvinnens valg.
Vi har vel begge sagt at vi trenger en grundigere debatt om dette, jeg ser frem til den. Vi kommer aldri til å bli enige, men jeg prøver å forstå premissene dine.

27 07 2007
Aftenpostens Valgomat, del 3 « Kandidat Weinbergs blogg

[…] av valgserien og den tredje av fem deler om Aftenpostens Valgomat. De to første delene kan leses her og […]

28 07 2007
Mikaj

Barnebidrag? Hva er det? 🙂

28 07 2007
kandidaten

Straff for menn som ikke klarer å holde på erobringene sine?

28 07 2007
Aftenpostens Valgomat, del 4 « Kandidat Weinbergs blogg

[…] fjerde og nest siste del i min gjennomgang av Aftenpostens Valgomat. De tre første delene finnes her, her og […]

28 07 2007
Erlend K

Ja, da så.. Da viser jeg at jeg bryr meg.. 😉

1. Men de husholdningene der en av de voksne ikke tjener relativt mye penger, har jo ikke det valget. Da kan de jo ikke bestemme selv, for hvis de vil være hjemmearbeidende, taper de de pengene som skal gå til å betale halve husleien den måneden. Du skal tjene rimelig lite for at det skal lønne seg økonomisk å være hjemme med barna med kontantstøtte.. (Ser for øvrig at Karita vil ha «de fine vestkantfruene» ut i arbeidslivet. Ja, for det kan de selvfølgelig ikke bestemme selv, og når Karita har bestemt seg for at det ikke overhodet er noen verdi i å ta seg av egne barn, så er det nok slik. «Hele folket i arbeid» var vel et Ap-slagord en gang… Huff..

3. og 4. hører på en måte litt sammen. Jeg ser undersøkelsen, og den er forsåvidt interessant. Jeg legger likevel merke til at denne Russell på slutten sier at «framtidige studier vil vise hvordan det har gått med gruppa fra 1994».. Det er vel det som er litt av problemet med undersøkelser innen dette feltet: At de har vært gjort i altfor liten skala og over for kort tidshorisont. Men det blir interesant å se i fremtiden hva som vil vises. Og det mener jeg, det er farlig å være helt dogmatisk på en del ting. Likevel savner jeg fortsatt svaret på hva som er forskjellen mellom å åpne for homofile ekteskap og det å åpne for ekteskap mellom flere enn to personer. Det har også et kulturelt aspekt, i det at det endrer selve definisjonen av et ekteskap. Videre er det adopsjonsbiten: Mange land vil trolig stoppe adopsjonen til Norge, og det er jo ikke akkurat mangel på adoptivforeldre heller…

5. Jeg forsøker også å se ting fra begge sider.. 🙂 Men grensen for når man har klart å redde småbarn født for tidlig, går jo stadig nedover. Hvis man en dag (og dette er vel ikke teoretisk umulig) klarer å bygge en slags kunstig livmor slik at barnet kan tilbringe hele svangerskapet utenfor moren, må vel barnet regnes som et barn fra begynnelsen av..? Eller hvor går i så fall grensen da..? At barnet trenger hjelp for eksempel fra en kuvøse til å overleve, er vel ikke avgjørende. Et barn klarer jo ikke å overleve helt av seg selv før det blir atskillige år. En ettåring dør jo hvis den ikke hjelpes av noen voksne..? Vi får diskutere dette mer en gang, ja…

29 07 2007
kandidaten

1. Dersom de ikke har råd til å være hjemme med barn og ønsker å være hjemme med barn er det kanskje noe de bør tenke på før de får barn. Jeg mener det blir helt feil å betale folk for å gå ut av arbeidslivet.

3. og 4. Angående polygami-ekteskap har jeg i og for seg ingenting imot det i prinsippet, men det er visse forskjeller. Det er en mer radikal omveltning enn homofile ekteskap og en idé trenger lengre modningstid. Hva om jeg ønsker et monogamt ekteskap og min kjære ønsker en mann til? Og blir jeg da også gift med ham, og får foreldrerett til hans barn? Dette er problemstillinger som ikke er til stede på samme måte i homofile ekteskap. Alle disse problemene kan selvsagt også løses, men altså litt lengre frem i tid. Og så: er det realistisk med polygami-ekteskap på grunnlag av noe annet enn de økonomiske fordelene det gir?

Forresten: hva er den store forskjellen på barn av enslige mødre og barn av lesbiske foreldre?

Definisjoner har vært endret tidligere, nå kan sågar enkelte jenter velge om de vil gifte seg eller ikke.

5. Hvis man en dag klarer å bygge en kunstig livmor vil nok du være motstander av det, kjenner jeg deg rett? Altså, du vil fortsatt mene at det skal være som i dag, der fosteret vokser i mors liv. Uansett ligger dette i fremtiden. Uansett vil et barn da ha mindre konsekvenser for kvinnen, så debatten blir en litt annen.

Det er utrolig hva man kan redde, men for tidlig fødte barn har nå engang større sjanse for å bli syke, få funksjonshemninger etc, så det blir et etisk spørsmål hvor langt tilbake man skal gå. På samme måte blir det et etisk spørsmål som kommer når man eventuelt kan lage mennesker ved hjelp av maskiner.

Nå er det ikke mulig å redde barn som ligger innenfor fristene for abort, så man må anse fosteret som en del av mor gjennom hele den tiden. Du kan ikke fjerne menneskets instinkter i en debatt som denne. Når barnet først er født har det selvsagt visse rettigheter. Få dyr klarer seg alene med en gang de er født.

At fosteret/barnet ikke kan overleve utenfor mors liv bør vel ha noe å si?

30 07 2007
Aftenpostens Valgomat, del 5 « Kandidat Weinbergs blogg

[…] er femte og siste del i min gjennomgang av Aftenpostens Valgomat. De fire første delene finnes her, her, her og […]

31 07 2007
Erlend K

1. Forskjellen mellom oss er at du mener at det å ta seg av sine egne barn skal være et luksusgode. Jeg mener det bør være noe alle har rett til. Man kan jo argumentere for akkurat det samme på f.eks. privatskoler, og si at det skal være et luksusgode, og så la være å gi statsstøtte til slike. Men jeg mener det skal være en rett for alle foreldre å velge skole for sine barn, og jeg mener også at alle bør ha rett til å kunne velge omsorgsform for egne småbarn. Igjen vil jeg påpeke at det faktisk fortsatt medfører økonomisk tap å være hjemmearbeidende..! Er du og Karita på bølgelengde her, med at «de fine fruene også bør plassere barna i en barnehage og komme seg ut i arbeidslivet så fort som mulig..?

3. og 4. Dette synes jeg er en vanskelig sak, det skal jeg være ærlig på. Likevel: Det bør vel la seg gjøre dersom dere alle tre er enige om at dere alle vil være gift med hverandre iallefall..? Det er helt sikkert tre stykker et sted som elsker hverandre, og hvorfor i all verden skulle ikke de få lov til å gifte seg. Det trenger jo ikke ha med økonomiske fordeler å gjøre..?
Dette med enslige mødre er et fiffig poeng. Hvis jeg skulle finne på å ymte frempå om at det ideelle «utgangspunktet» er at et barn har en mor og en far, så får jeg tilbake «Jasså, så barn av enslige mødre får ikke like god omsorg som andre de, da..?» Og det er ikke det jeg mener, heller… (I adopsjonssaker holder jeg på at dette er og bør være det ideelle utgangspunktet, men jeg ser at saken blir litt annerledes når det er snakk om det som må regnes som egne barn..) Kanskje vil jeg se annerledes på dette i fremtiden, det er mulig. Når det er sagt, vil jeg også si at jeg er i tvil hvor mye staten skal bevilge til kunstig befruktning overhodet. Dette er såvidt jeg vet ganske dyre greier, og det er vel oppgaver innen helsetjenesten som jeg anser som viktigere enn kunstig befruktning i det hele tatt. Det er vel kanskje ikke en menneskerett å få barn. Dessuten, tenker du på definisjoner av ekteskapet, så er vel det en stund siden ble endret i Norge..?

5. Det har jeg sant å si ikke tenkt over. Jeg har ingen prinsipielle tanker om dette foreløpig. Da må jeg høre litt argumenter fra begge sider. Utfallet av den vurderingen er slett ikke gitt… Og nei, det prinsipielle spørsmålet endres ikke selv om konsekvensene blir mindre for kvinnen: Når blir et menneske et menneske..? Får det lille barnet menneskeverd så lenge det ikke medfører «konsekvenser» for kvinnen, men så lenge det bare er til bry, så er det helt OK å fjerne det..? Avhenger menneskeverd av at man ikke er til bry for andre mennesker..?

Fosteret er jo ikke «en del av moren» selv om det er avhengig av moren for å overleve..? Det argumentet ble brukt under den første abortdebatten og har vært brukt siden, men det er like fullt galt. Hadde det vært en del av moren, hadde det hatt det samme DNA-et som moren, men det har det jo ikke. Det er et eget lite individ som riktignok er fullstendig avhengig av sin mor, slik som det i utg.punktet er helt frem til fødselen, og videre (da evt av sin far eller andre voksne også da..). Får ikke barnet visse rettigheter før det blir født..? Instinkter..? Utdyp er du grei…

(Er ikke meningen å virke for krass her, men er vanskelig å nyansere skriftlig.. 😉 )

9 08 2007
kandidaten

1. Det har jeg aldri sagt. Det er mulig å ta seg av barn selv om man jobber. Angående hjemmefruene, så kan de gjøre hva de vil uten at verken jeg eller Karita har noe som helst med det å gjøre.

3. og 4. Det er nok mulig å løse, ja. Og for min del kan det godt komme, men det ligger et stykke frem i tid. Om et utgangspunkt er ideelt, så betyr det ikke at andre løsninger kan være like gode eller omtrent like gode. Her konkluderes det med at «ingen har funnet noe som helst tegn på at du tar skade, verken psykisk eller sosialt, av å ha en homofil forelder. Det som betyr noe, er kvaliteten på relasjonene mellom barn og foreldre.» Den relasjonen svekkes ikke om du har en eller to mødre.

5. I mine øyne er fosteret ikke et menneske før det kan klare seg for egen maskin (og da i meningen å puste etc, ikke å oppdra seg selv). Når prinsippene våre er ulike, kan vi aldri bli enige. Man har ikke menneskeverd uten at man er et menneske.

Angående rettigheter før de blir født, så mener jeg ikke «barnet» er et barn under noen del av den perioden der abort er tillatt. Det er en del av morens kropp (selv om det har spor av to personer) og kan ikke klare seg uten moren.

Angående instinkter så tenkte jeg på at det finnes instinkter hos mor som gjør at hun tar seg av barnet med en gang det er født. Det er vel få dyr som rasjonelt resonnerer seg frem til at «dette lille vesenet som ramlet ut av meg skal jeg ta meg av.»

15 08 2007
Erlend K

Ja, OK, det var upresist av meg.. I en kommentar til mitt eget innlegg på min blogg skrev du:

«Det er to prinsipper som kolliderer: valgfrihet og å ikke betale folk for ikke å arbeide.
Å ikke jobbe bør være dyrt, på lik linje med andre luksusgoder.»

Og her er vi vel ved kjernen av saken. Som i så mange andre av de sakene vi er uenige, har vi helt ulik grunnoppfatning av hva saken dreier seg om. Du anser kontantstøtten som betaling for ikke å jobbe, jeg anser det som en støtte til de som har lyst til å selv ta seg av sine barn mens de er små. Er det riktig forstått..?

Noen opplever det slik: Vi tenker oss en familie på tre med en ettåring. Ettåringen går i barnehage fra 8 til 16, for da jobber foreldrene. Om morgenen er det ofte mye mas og stress når alle tre skal våkne, spise frokost og slikt. Om ettermiddagen er det middag som skal lages og spises så snart man kommer hjem, og så går det gjerne en time på det. Da vil enkelte føle at den eneste kvalitetstiden de får med sitt barn er de få timene etter middag, men før leggetid…og ettåringer legger seg vel ikke så grådig sent.. Noen vil da ønske å oppdra barna sine mer selv, og se mer til dem i den aller tidligste fasen av livene deres. Men det har en jo ikke muligheten til. For den eneste verdien som teller, er jo den som vises på en eller annen bunnlinje når neste års regnskap skal presenteres.

De som føler de får nok tid til barna sine med barnehage, er det kjempeflott at velger det..! Vi skal ha plasser til de som vil ha det, til en pris folk kan betale. Men de som har lyst til å ha mer tid med sine små, bør ha muligheten til det også..! Dette er ikke betaling for ikke å jobbe, det er en støtte til folk som vil velge en annen løsning for sine barn enn det Jens og Kristin har bestemt at er best. Jeg gjentar det altså igjen: Å være hjemme med egne barn, innebærer fortsatt en økonomisk ulempe. Det er ikke sånn at det er like «lukrativt» å få arbeide hjemme som å jobbe i en bedrift.

3. og 4. Mangler det et «ikke» i en av setningene dine her..? (Den tredje..?) Ja, har kan vi vel også bare konkludere med at vi har ulike tanker om dette. I utgangspunktet har et barn rett til en far og en mor. Jeg må si jeg er skeptisk til å klusse for mye med de grunnleggende strukturene i samfunnet, som ekteskapet er som en ramme rundt familien, som igjen er den næreste og tetteste relasjonen av alle. Jeg leser at denne forskeren sier at «dette er gjennomforsket».. Ehh.. Jeg har vel hørt andre, også høyst oppegående, mennesker som har sagt akkurat det motsatte, at forskningen på dette feltet er for svak til å trekke bastante konklusjoner. Dessuten er det jo ikke før om en hundre års tid, kanskje, at man for alvor kan konkludere med hva en oppløsning av ekteskapet har ført til på samfunnsplan. Ihvertfall hvis vi ikke skal ha noen slags restriksjoner på hvem og hvor mange som kan «gifte seg» med hverandre. Kanskje har det gått helt fint, og da skal jeg (lever vel ikke da, men hvis det blir innført og virker som det går greit når jeg blir 85 år gml..) være villig til å legge meg flat, og si «Sorry, jeg tok feil. Frykten min var ubegrunnet». Men jeg er altså ikke der ennå. Ja til kjønnskvotering i ekteskapet..!

5. «Man har ikke menneskeverd uten at man er et menneske.» Det er så pussig, for det er jeg jo helt enig i. 🙂 Men hvis barnet ikke er et barn i «den perioden abort er tillatt», får man jo følgende absurde situasjon: Abort er tillatt (altså fri abort), frem til 12. uke fordi at før 12. uke er ikke barnet et barn. Og hvorfor er det ikke det..? Jo, fordi at frem til 12. uke er det fri abort. Hæ..?! Det beviset tror jeg ikke min mattelærer hadde satt stor pris på om jeg hadde prøvd å fremføre (eller dvs han hadde sikkert humret litt og sagt «Åjassågitt..!?» eller noe sånt). Det er jo ikke » en del av morens kropp». Det har jo et helt annet sett med arvemateriale. Man kan finne ut at fingeren min, øyet mitt, og lårbeinet mitt er fra meg, ved å teste det og finne at det har samme DNA som meg. Gjør man samme test på et foster og en mor, så kunne man bli forledet til å tro at de ikke hadde noe med hverandre å gjøre (med mindre man tester for å undersøke slektskap og sånt, da..). Det at det er avhengig av moren, betyr ikke at det ikke har en egen selvstendig rett til å leve.

Angående instinktene har du nok helt rett, men de fleste mennesker har vel gjerne tenkt det en eller annen gang når de har blitt foreldre..? Uten at dette vel egentlig besvarer det ultimate spørsmålet: Når blir et menneske et menneske..? Er det noe jeg er helt sikker på, så er det at det ikke er noe som kan avgjøres av politikere..! Det må finnes en slags grense, og jeg klarer ikke å forstå at det kan være noe annet enn ved unnfangelsen. Men, men…

16 08 2007
kandidaten

1. I praksis er det betaling for ikke å jobbe, siden du kun får støtte dersom du forlater arbeidslivet. En bedre løsning ville vært å betale alle som fikk barn, utvidet barnetrygd. Jeg er selvsagt klar over at det ikke i seg selv er lukrativt å være hjemmeværende og man kan saktens spørre seg om ikke alt dette gjør hele kontantstøtten til en bastardløsning der valgfriheten i alle fall delvis er en illusjon.

3. og 4. Dersom mor og far er ideelt og mor og mor gjør en nesten like god jobb er ikke det nødvendigvis et argument imot at andre enn mor og far skal få barn. Når fikk barn «rett» til en mor og en far? I så fall er det vel en del barn som burde kreve sin rett.
Denne saken er du dømt til å tape på samme måten som ekteskapet blir mindre og mindre viktig.

5. Det er ikke den til enhver tid rådende abortperiode som definerer når fosteret blir et barn (ikke les alt slik fanden leser Bibelen), fosteret er ikke et barn verken før eller etter 12. (16.) svangerskapsuke, men når det kunne klart seg utenfor morens liv. At denne grensen gjennom moderne teknologi som kuvøser etc. ikke er absolutt er en ting, men ingen klarer seg før 12. (16.) uke. I mine øyne er man ikke et eget menneske før den tid.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: