Min favorittdødssynd

Latskap

«Svantes lykkelige dag»

Hyggelige makrofakta

Snart er det eksamen i makroøkonomi. Her på bruket har vi en lærebok vi følger rimelig slavisk, vi uttrykker oss ofte med ligninger. Vi går heller ikke av veien for å hoppe bukk over alt som heter markedspsykologi. Sånn sett er Arnold Klings meninger om makroøkonomi både lite hyggelig lesning og inspirerende på en gang.

1. Textbook macro is misguided.
2. The most useful insights in macro are not well expressed in terms of equations.
3. A big part of the story is financial market psychology.
4. Another big part of the story is the slow process by which information diffuses in markets. Yes, that means that wages and prices are slow to adjust. But no, that does not mean that equations with fixed W and P are a good way to describe this phenomenon.
5. The money supply is not a very useful concept in today’s economy.

«The next station is Marble Arch»

Det er ikke fritt for at jeg av og til oppfattes som ørlite sær, og på sommerens ferietur ble jeg blant annet svært fascinert over «stemmen» på tuben (Londons undergrunn), hun som sier «The next station is Marble Arch.» Spesielt Marble Arch var av en eller annen grunn ekstremt fascinerende.

Nuvel, Emma Clarke er navnet bak stemmen, og nå har hun fått sparken på grunn av noe hun selv mener er en misforståelse. Det er i seg selv ikke så morsomt, og det er vel kanskje heller ikke disse lydklippene hun har spilt inn for andre enn meg. Uansett: tenk å få livets ubehagelige sannheter servert på vei hjem fra jobb:

«Here we are again, crammed into a sweaty tube carriage. And today’s Wednesday – only two more days before you can binge drink yourself into a state of denial about the mediocrity of your life. Oh, for Goodness sake, if you’re female, smile at the bloke next to you and make his day. He’s probably not had sex for months.»

Ouch?

Michael Moore og Norge

Jeg har ikke sett Michael Moores siste film, Sicko, og med tanke på at den forrige filmen var en av ytterst få jeg frivillig har slått av, skjer det nok neppe med det første heller. Det jeg derimot har sett, er det omtalte ekstramaterialet fra Norge og det viser at Sicko neppe kan karakteriseres som en dokumentarfilm:

Legg merke til den vakre klassiske musikken, de svulstige ordene og ikke minst at det alltid er sol. Hverdags-Norge, altså. Det er vel også rimelig uvanlig at norske politimenn vandrer rundt med pudler. Og er vi egentlig verdensledende på fornybar energi? Jeg vet ikke, men jeg ville aldri sitert Moore på noe som helst. Og fengselet på Bastøy er nok ikke akkurat representativt for norske fengsler.

Dette er likevel det beste utsagnet:

«In fact they love the earth so much, they wouldn’t dream of letting a private company own all their oil reserves.»

Ja, selvsagt er det derfor.

Favoriserer dommeren hjemmelaget?

Ja. Ikke nødvendigvis i form at han gir Rosenborg flere straffer enn de burde hatt eller at Tor Hogne Aarøy får for få straffer (noe han selvsagt gjør), det er vanskelig å bevise. På Lerkendal vil en relativt større andel av spillet foregå innenfor AaFKs sekstenmeter enn innenfor Rosenborgs, så akkurat det er vanskelig å måle.

Noe som derimot er mulig å måle er om dommeren favoriserer hjemmelaget når det gjelder tilleggstid. Forskerne Luis Garicano, Ignacio Palacios-Huerta og Canice Prendergast har studert 750 spanske toppseriekamper og gjort noen interessante observasjoner:

Referees have discretion over the addition of extra time at the end of a soccer game to compensate for lost time due to unusual stoppages. We find that referees systematically favor home teams by shortening close games where the home team is ahead, and lengthening close games where the home team is behind. They show no such bias for games that are not close. We further find that when the rewards for winning games increase, referees change their bias accordingly. Lastly, we identify that the mechanism through which bias operates is to satisfy the crowd, by documenting how the size and composition of the crowd affect referee favoritism.

(HT: Tim Harford)

Slankekur som garantert virker

Problemer med overvekt? Ønsker du å gå ned, men klarer det ikke? I så fall bør du kanskje følge opplegget til Yale-professor Barry Nalebuff som er ekspert på strategi og spillteori. Og nå altså slanking. Prinsippet er enkelt. Du må risikere noe, og vi snakker ikke om småting. Å gi deg selv premier for å klare å gå ned er ikke effektivt, siden du da uansett ikke taper noe på ikke å gå ned. Å si at du kanskje kan få helseproblemer i fremtiden hjelper heller ikke så lenge mennesker konsekvent vurderer fremtiden som så mye mindre viktig enn nåtiden. Du må altså komme opp med et offer, et skikkelig offer.

Vekst sør for Sahara

Området sør for Sahara er en kronisk verkebyll i den økonomiske utviklingen. Mens resten av verden, og da i særdeleshet utviklingsland, synes å bare fortsette å vokse, har denne delen av Afrika slitt med i det hele tatt å få til vekst. Slik har i alle fall tonen vært de siste 30 årene og hver gang det kommer positive meldinger, blir de like fort slått tilbake. Så får vi håpe at de nye positive signalene tyder på noe holdbart:

Tall for dagen

Om sangen Fru Johnsen:

«130 000 skrev under i en protestaksjon mot visa.»

I 1968 utgjorde dette 3,4 % av befolkningen, eller i overkant av 160 000 i dag korrigert for økningen i folketall. Det er 7-8 ganger så mange som har signert de mest signerte aksjonene på opprop.no, som for øyeblikket toppes av en steining i Iran, nevrokirurgi ved sykehuset i Stavanger, bordbønn på skolen, fortsatt formålsparagraf og nei til dødssyndene på TV2.

Gud som sosialist

Nytt argument for å skille kirke og stat (via Lille Blå):

[Kirkens] rolle må være å bidra til å erstatte dagens internasjonale system med et nytt system bygd på solidaritet, folkelig engasjement, selvråderett, fred, økologisk balanse og rettferdighet. [Det må bli] slutt på alle betingelser om økonomisk liberalisering og privatisering. [Kirken må] bygge allianser med sosiale bevegelser og fagforeninger globalt og nasjonalt som arbeider for et rettferdig handels- og finanssystem.

Høres ut som et festskrift fra Audun Lysbakken. Dessuten kan man jo saktens lure på hva kirken mener om avvikere fra dette synet. Og føler avvikerne seg komfortable med at kirken tydeligvis trer inn på venstresiden i politikken?

Åpent brev til deg som rettet innleveringsoppgaven min

Hei

Jeg leser den den fyldige trelinjerskommentaren du har gitt meg at du ikke forstår oppsettet i mine oppgavebesvarelser. Du skriver: