Stakkars Island

7 10 2008

Mange land får svi i den pågående finanskrisen, men lille Island er kanskje spesielt hardt berørt. Kombinasjonen av blant annet overdreven vekst og en liten økonomi blir eksplosiv når krisen kommer.

Blant høydepunktene [1]:

– Børsen ned over 50 % siden nyttår.
– 6 (alle bankaksjer) av de 15 viktigste aksjene er suspendert fra børsen.
– Inflasjon runder 14 % (Kaupthing).
– Styringsrenten runder 15 %.
– Den islandske krona stuper i verdi.

Grafen under viser utviklingen i valutakrysset norske kroner per 100 islandske siden 2004 (Norges Banks referansekurser). Mens man tidligere har måttet ut med 10 NOK for 100 ISK, slipper man nå med å betale drøyt 4 NOK for det samme (dvs at mens man tidligere måtte ut med 10 ISK for en NOK må man nå ut med nærmere 25 ISK for det samme). Uthevet de siste 2-3 ukers kraftige fall.

NOK-ISK 2008-10-07

Med så høy inflasjon spises lønningene opp i høyt tempo. Det gjør derimot ikke banklånene. Islandske bankers dårlige inflasjonserfaringer gjør at de oppjusterer lånene når inflasjonen er høy. Mange islendinger har dessuten lån i utenlandsk valuta, noe som gjør situasjonen ekstra kinkig i og med at prisen på f.eks. euro har gått så mye opp samt at sentralbankens styringsrente biter mindre (den gjelder ikke for lån i utenlandsk valuta). Legg til at den gjennomsnittlige islending bruker mer enn han tjener og du aner en privatøkonomisk hestekur i det ikke så altfor fjerne.

Hva er mulige veier videre? Flere mener Island bør bli EU-medlemmer og innføre euro. Det vil hjelpe på valutastabiliteten, men vil gi mye av de samme problemene en norsk innføring av euroen ville gitt, nemlig at vi mister muligheten til selv å sette renten i en økonomi der konjunkturene til dels er svært forskjellige for hva de er ellers i Europa. En kortsiktig løsning for et land som må hjelpe en banksektor som er ti ganger så stor som BNP er å hente inn finansiering utenfra. Statsminister Geir Haarde har uttrykt skuffelse over at ingen av Islands nærmeste allierte har kommet til unnsetning og skal ha innledet samtaler med Russland om å låne 4 milliarder euro. Andre har igjen hintet om at de bør søke hjelp av Norge, som de både har sterke næringsmessige og ikke minst historiske bindinger til.

The Economist oppsummerer i en setning: «While governments on mainland Europe were trying to save their banks, Iceland was trying to save the country»

Det er i sannhet spennende tider.

—–

Oppdatering:

Renten på det russiske lånet ligger under den risikopremien markedet setter på lån til Island og det ligger dermed et implisitt subsidie i lånetilbudet. Det understreker dermed ytterligere at Russland ikke gjør dette for å være snille, men fordi de har en klar strategisk interesse av å knytte Island sterkere til seg.

—–

[1] Jeg er selvsagt ingen ekspert på islands økonomi. Tips om eventuelle feil mottas derfor med takk.