Aftenpostens Valgomat, del 3

27 07 2007

Dette er del tre av valgserien og den tredje av fem deler om Aftenpostens Valgomat. De to første delene kan leses her og her.

11. Lønnsforskjellene i Norge bør reduseres – Helt uenig

I utgangspunktet skal lønnsnivået avspeile etterspørsel og tilbud (som igjen avhenger av krav til spesialisering og hvor ukomfortabel jobben er). Lønn er et sterkt incentiv for å få folk til å ta høyere utdanning og som kan bidra til å endre sysselsettingsmønsteret. Med for lik lønn blir en sittende fast i gamle rutiner og det den nødvendige omstillingen finner ikke sted. Markedet gjør denne jobben bedre enn når noen sitter og detaljstyrer systemet. Problemet med «Gutteklubben Grei», der de samme personene sitter på toppen i mange selskaper og gir hverandre gunstige avtaler er selvsagt kjedelig, men kommer av mye penger og dårlig eierskapsstyring og er ikke et godt argument for likere lønn. Det må være forskjeller, de bør ikke være for store, men det må være forskjeller.

Jeg sniker inn et lite Guttom Schjelderup-sitat her: «Dersom dere [NHH-studenter] ikke har lønnsforventninger, kunne dere like gjerne studert teatervitenskap hele gjengen» (sånn omtrentlig korrekt sitert). Tygg litt på den.

12. Det bør åpnes for mer oljeboring i Barentshavet og utenfor Lofoten – Enig

Dersom man kan sikre at teknologien er god nok til at det ikke ødelegger det sårbare miljøet i havet (oljen i seg selv er jo miljøfiendtlig, det er alle klar over), bør det åpnes, siden det da ikke er forskjeller fra de feltene som allerede eksisterer. Det er dårlig forvaltning av en formue å ha den liggende som olje på havbunnen, da er det bedre å veksle den inn i valuta som kan brukes på andre ting. Disse «andre ting» bør forresten ikke være noe i dag (se forrige innlegg), og rammene for forbruk bør strammes inn for å unngå mer petroleumspopulisme enn den vi allerede har. Det grunnleggende poenget er uansett at det sannsynligvis er dårlig forvaltning av formuen å la den ligge (dog, man vet jo aldri, kanskje får vi $200 fatet om 20 år). En av mine forelesere stod for lenge siden på barrikadene under parolen «Nei til oljeboring nord for 62. breddegrad». Det er omtrent den samme debatten vi har i dag.

13. Det bør bli lettere å starte private skoler i Norge – Helt enig

Definitivt. Igjen er spørsmålet «hvorfor ikke»? Dersom Jens Stoltenberg endelig hadde greid å skape «verdens beste skole» burde han definitivt tillatt konkurranse, siden den offentlige skolen likevel ville vunnet konkurransen (og konkurranse er i tillegg skjerpende). Det har han dog ikke greid og det kommer han heller ikke til å greie. Flere alternativer enn kun den offentlige enhetsskolen vil være positivt, for eksempel har man i årevis forsømt smarte elever. Jeg tror at konkurranse også her vil bidra til en skjerping av alle. Ulike skoler passer best for ulike elever. Angående enhetsskolen: Erna Solberg uttaler seg i dag kritisk til Stoltenbergs skole.

14. Overføringene til distriktene bør reduseres – Helt enig

Dagens distriktspolitikk er gammeldags og utdatert. Vi svir hvert eneste år et tosifret antall milliarder kroner på jordbruksoppgjøret, et tall som burde virke avskrekkende på mange, spesielt dersom man tenker seg hva pengene alternativt kunne vært brukt på: landbruksstøtten koster 20 milliarder i året (derav 13 milliarder over statsbudsjettet og 7 milliarder i for høye matvarepriser), helseforetakene får 80 milliarder over statsbudsjettet. Dersom vi ønsker en distriktspolitikk må vi stille oss spørsmålet om hva det er vi egentlig vil med den. Et bedre system enn dagens (som ryktene vil ha det til at selv ikke Vårherre har oversikten over) hadde vært et system der man støttet direkte de faktorene man ønsket å opprettholde. En generell arealstøtte for å holde kulturlandskap i hevd, for eksempel. Dagens jordbruksstøtte fører til stor overproduksjon og ender som eksportsubsidier, vi betaler med andre ord for at andre skal få kjøpe vår Jarlsberg billig. Det hadde gjort omtrent samme nytten å brenne pengene på et bål. Professor Rolf Brunstad mener det er mulig å kutte jordbruksstøtten med ti milliarder årlig. Den negative verdiskapningen gjør at det faktisk ville vært bedre å betale bøndene 150 000 kroner i året for ikke å gjøre noe. Jordbruksstøtten koster en gjennomsnittsnordmann cirka 10 000 kroner i året. Er det en pris vi er villige til å betale? Jeg er ikke det.

15. Skattene bør senkes – Helt enig

Dagens skattesystem er til dels absurd. Tanken bak progressiv skatt for å få en jevnere inntektsfordeling er god, men rammer helt feil og urimelig hardt. De som jobber mye blir straffet med absurde skattesatser, mens kapitaleiere gjennom fradrag kan sope inn milloner skattefritt hvert eneste år. Skattesatsene for arbeidsinntekt burde harmonere med skatt på kapitalinntekter. For høy skatteinngang kan lede til sløsing i det offentlige og det må være mulig å senke skattesatsene, skjære ned på det offentlige forbruket (vi er for eksempel ikke verdens sykeste nasjon selv om statistikkene viser at vi omtrent er det) og la folk selv få beholde en større andel av sin egen inntekt. Jeg liker tanken om en forenkling av skattesystemet til en flatere skatt, men dette er ikke et enkelt tema. Det som i alle fall er helt sikkert, er at dagens system ikke holder mål.

Advertisements

Handlinger

Information

5 responses

28 07 2007
HankRearden

Bare en ting å si her. Helt enig!

28 07 2007
Erlend K

11. Helt uenig. Godt skrevet. Dessuten har jeg alltid syntes det var rart å skulle ha som mål at forskjellene blir så så som mulig. Det er viktig at de fattigere får det bedre, men da må man sette inn tiltak slik at de fattige får det bedre, og ikke tro at bare man straffer de rike, så ordner alt seg. Noen er mer opptatt av å ta fra de rike, jeg er mest opptatt av å gi til de fattige..

12. Helt uenig. I det siste har det slått meg at så lenge vi liksom tror at petroleumsvirksomhet skal være redningen for Nord-Norge, så har vi ikke skjønt klimaproblemet. Jeg ser tanken om at eventuelle reduksjoner i vår produksjon bare gjør noen arabiske sjeiker rikere (eller vår «venn» Hugo Boss..). Og derfor ville jeg aldri stemme for å nedlegge all norsk oljeproduksjon imorgen. Men vi har dessverre (og jeg tar meg selv også i å tenke det iblant..) den innstillingen at oljen kommer til å være Norges velstandskilde i mange tiår fremover. Jeg håper sant å si at den oljen som ligger i Nordsjøen blir verdiløs så fort som mulig fordi verden slutter å kjøre på bensin… (Er det crazy å si det..?)

13. Enig. Sier seg nesten selv at det bør være foreldrenes rett til å velge skole for sine barn.

14. Verken eller. Den tradisjonelle jordbruksstøtten bør endres mot f.eks. en slik arealstøtte du skisserer. Egentlig er jeg nok enig i at de samlede distriktsoverføringene bør reduseres, men å svare «enig» her virker så «distriktsfiendtlig»… (selv om det kanskje egentlig er det jeg er, da..). Men noen ordninger for å oppmuntre folk til å bo andre steder enn i byene bør en nok ha. Men vi må i større grad spørre oss hvorfor distriktene trenger så store overføringer i første omgang. Dernest må vi legge til rette for at folk på bygdene kan holde på med et eller annet som faktisk kan lønne seg, også økonomisk, slik at de varige driftsstøtten kan reduseres. Jeg tenker vel på noen slags investeringsstøtte og slikt da, gjerne… 🙂

15. Enig. Jeg hadde en periode der jeg mente flat skatt virket som en kjempeidé. Jeg har blitt litt mer i tvil, men det som er sikkert, er at det bør bli en likere beskatning av arbeids- og kapitalinntekt. Det var vel også mye av tanken bak skattereformen..? Det er ikke noe mål med høy skatt, skatt er til for å finansiere det som det offentlige skal ta seg av. Altså bør skattenivået være så lavt som mulig, så lenge staten får de inntektene den trenger. Og så er det jo forskjeller i hva det offentlige skal ta seg av, og her er nok vi atskillig mer på linje enn andre jeg vet om… 😉

29 07 2007
kandidaten

12. Det er et pussig utsagn, men jeg forstår tanken bak. Dog, så lenge oljen finnes der og er verdt noe er det uansvarlig nasjonalt sett å ikke konvertere den til noe annet enn olje. En bedre løsning enn å la alt ligge og la sjeikene og Hugo Boss stikke av med profitten er jo karbonavgift. Gary Beker (via Greg Mankiw):
«A tax on carbon emissions from business and household production would not only help reduce global warming–by how much is still controversial–but it would also lower the world prices of these fuels through reducing the demand for fossil fuels. Lower prices would cut the revenues received by Middle Eastern states from the sale of oil and natural gas. This is why a carbon tax receives support from many environmentalists and national security advocates.»

14. Men hvorfor oppmuntre folk for å bo andre steder enn i byene (gitt at de hadde valgt byen uten at det ble lagt føringer for dem)? Vi er kanskje enige om at svaret trolig ikke er matproduksjon (i alle fall ikke i samme grad som i dag)? Det er fordyrende og (trolig?) verre for miljøet med en desentralisert bosetning, alt må taes med i vurderingen.

15. Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. Dess flere paragrafer, fradrag og klausuler, dess verre viser resultatet seg å bli. Skatt er jo ikke enkelt, vi har professorer som bruker hele livet på dette. Hva med for eksempel utgiftsskatt, altså skatt på forbruk?

31 07 2007
Erlend K

12. Jeg er kjempetilhenger av en global skatt på karbon..! Jeg og Gary er tydeligvis på linje her.. 😉 Ettersom en slik skatt får effekt, vil forhåpentligvis petroleum bli utdatert som energikilde da også, og det er vel slik jeg ser for meg at nettopp det skal gå til..

14. Nei, det kan du si, det er det ikke noe poeng i (hvis de frivillig hadde valgt byen). Og vi har jo også vært inne på miljøaspektet tidligere, det må tas med.. Det jeg tenker på, er de som blir tvunget til å flytte til byen fordi det ikke finnes noe man kan livnære seg på på bygda. Og hvorfor skal man gi støtte til disse..? Fordi at det blir fryktelig stusselig å gjøre Sogn og Fjordane, store deler av Oppland og Hedmark og så og si hele landet nord for Steinkjer om til en pussig kombinasjon av spøkelseslandsbyer og gran- og krattskog..? 🙂

15. Skatt er ikke enkelt, nei… Denne utgiftsskatten virker jo i utgangspunktet som en kjempeidé..! Dessuten er den jo foreslått av to av våre største helter.. 😉 Men jeg ser at innlegget ble publisert i 1985, og siden det ikke har skjedd noe siden da, er det tydeligvis noen andre som ikke synes det er en god idé..? Dette hadde det vært utrolig spennende å finne ut mer om en gang…

9 08 2007
kandidaten

14. Er det så stusselig at det er verdt milliarder av kroner? Jeg synes ikke nødvendigvis det. Åslaug Haga sier hun vil ha reell valgfrihet med de samme tilbudene på byen som i bygda, for det første er det ikke mulig, for det andre ville det blitt svindyrt.

15. Politikere har jo mye rart for seg. Muligens er det også noen i Finansdepartementet som ikke er helt enige i at dette er den beste løsningen, hva vet jeg vel. Jeg vet i alle fall at folk hører for lite på professorene våre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: