Lave skatter bra for offentlig sektor

8 04 2008

Den britiske tenketaken Centre for Policy Studies har publisert en rapport, «Big, Not Better?», der de konkluderer med at land med lave skatter både klarer å finansiere offentlig sektor bedre samt gi høyere vekst. På toppen av det hele klarer de dette uten av inntektsfordelingen skades.

Basert på data for 20 land over en tiårsperiode finner de at veksten i land med liten stat er mye høyere enn land med stor stat; 5,4 % mot 2,1 %. «Liten stat» defineres som land der det offentlige utgjør under 40 % av BNP (for Norges del ligger dette tallet på over 50 %). Dette gir naturligvis vann på mølla for dem som kritiserer statsminister Gordon Browns nylig innførte skatteøkninger. To av de viktigste indikatorene på den sosiale tilstanden i et land, forventet levealder (figur) og hvor mange som tar høyere utdanning, er omtrent den samme mellom de to ulike typene land, det samme gjelder som sagt for inntektsfordelingen [1](figur). Samtidig er det høyere vekst i sysselsettingen og, som antydet i overskriften (fordi dette er det nettavisene fokuserer på), offentlig tjenesteyting (figur til høyre). At land med «små stater» bruker mindre på sosiale ytelser kan bety at de får mer for hver krone.

Dermed må argumentet om at høye skatter er det «riktige» å gjøre, ikke fordi resultatet nødvendigvis blir det beste, men bare fordi det er det «riktige», tillegges sterkere vekt. Dét får bli opp til den enkelte å avgjøre, men rapporten indikerer at skattebyrden kan bli for tung til å forsvares.

Når det gjelder selve undersøkelsen er det naturlig å merke seg at de landene som har fått merkelappen «liten stat» har noe lavere BNP ($27 000 og $30 000 per capita) og synes å være karakterisert av flere vekstøkonomier enn de «store» landene. Dog er alle landene enten EU-medlemmer eller klassifisert som industrialiserte av OECD eller det internasjonale pengefondet. Forfatteren utelukker fattige land for å unngå å få analysen påvirket av catch-up-effekten, at fattige land vokser raskere for så på lang sikt å konvergere med rike land. Men når Portugal vel er det fattigste av de «store» og de «små» inkluderer land som Latvia og Slovakia ser jeg ikke bort fra at det fremdeles er en viss effekt [2]

Et annet interessant moment er at de landene med liten stat i snitt har redusert sine skatter raskere enn de med stor stat (figur til høyre). Disse landene har høyere vekst i investeringer, sysselsetting, produktivitet og kapitaldannelse enn det land med store stater har. Hvor mye som forklares ved lavere skatter sier rapporten lite om og er nok også vanskelig å tallfeste. Det finnes selvsagt store forskjeller innen gruppen, Sverige har for eksempel veldig høye skatter, men har likevel hatt høy vekst, det samme gjelder for Norge (som dog ikke er en del av datagrunnlaget). I motsetning til land med store stater, klarer de med små stater også å balansere budsjettet.

Som nevnt i et tidligere innlegg, er det viktig å ikke blande samvariasjon og årsak (korrelasjon og kausalitet). At land med «små stater» tilsynelatende gjør det bedre enn land med «store stater» behøver ikke bety at det første alltid er best, historien har gang på gang vist at troen på økonomiske universaloppskrifter kan være farlig. I tillegg er det en hel rekke andre forklaringsvariabler som kan si noe om for eksempel inntektsfordelingen, for eksempel koordinerte lønnsforhandlinger, sparerater osv. Resultatene er likevel interessante fordi de kan bidra til å avkrefte fordommer, som at land med lave skatter skaper store forskjeller, at staten alltid vet best og at en høy skattebyrde er nødvendig for velferd. Prioriteringer er ekstremt viktig.

—————

[1] Gini-koeffisienten er et tall mellom 0 og 1 (Gini-indeksen er dette tallet multiplisert med 100) som indikerer hvor likt inntektene i et land er fordelt. Ved 0 får alle like mye og ved 1 er det en som får alt. Norges indeks er på 28, USAs på 45 (det høyeste noengang registrert i USA, forresten), mens Storbritannia har 34.

[2] Hva som eventuelt er gjort for å isolere denne sier rapporten ikke noe mer om.

Advertisements

Handlinger

Information

4 responses

8 04 2008
Goodwill

Tenketaken?

Du mener Tenketåken?

Jeg husker Høyres «dynamiske skattepolitikk» fra tidlig på 80-tallet. Lavere skatter til folket skulle gi staten mer inntekter fordi folk fikk mer penger å forbruke, dermed mer omsetning og større skatteingang.

Det virket ikke den gangen, og jeg tror ikke det virker nå heller. Større privat forbruk vil vi få, men det er vel ikke spesielt ønskelig? Bruker vi ikke nok som det er?

8 04 2008
Weinberg

Tilbudssideøkonomene har vel vandret i skyggenes dal de siste årene, ja. Det sies vel også er at det ikke er noe av det tilbudssideøkonomene sa som er feil. Så lenge du deler på 10 først.

Delte meninger. Jeg er såpass ung at jeg ikke husker åttitallet, bare de gode effektene som kom ut av de smarte valgene de borgerlige gjorde den gang. Det kan også være andre retninger enn den «dynamiske skattepolitikken» som kan være gode.

Hvorvidt det er ønskelig med økt forbruk er en ting, en annen ting er det ideologiske. Hvor mye av folks inntekt er det rettferdig å dra inn i skatt? Holder vi på som i dag må skattene uansett økes, vi lager oss et ekstremt lite fleksibelt system.

26 04 2008
Dure

Hva legger de i «lave skatter både klarer å finansiere offentlig sektor bedre»? Mindre penger til offentlig sektor kan da umulig finansiere offentlig sektor bedre. Da kan jo tenkes at det offentlige prioriterer bedre med mindre penger, men man kan ikke bruke det at de er dårlige til å prioritere som argument til å senke skattene. Da må man heller påvirke dem direkte ved å få dem til å prioritere bedre, og ikke indirekte gjennom å redusere tilførselen.

» avkrefte fordommer, som at land med lave skatter skaper store forskjeller» jaha… Jo lavere skattene for de som tjener mest er dess større blir forskjellene. Hvis toppskatten fjernes og alle betaler 28%, vil de som tidligere betalte toppskatt naturlig nok betale mindre i skatt, noe de kan investere i diverse eiendeler som så gir avkastning, så følger avkastning på avkastningen osv. Til sammenligning får ikke de med lavest inntekt mer å rutte med, og de må i tillegg kanskje betale for skole sykehus osv. Høres dette ut som mindre forskjeller?

27 04 2008
Weinberg

Det sies lavere skatter, ikke mindre penger. Det finnes teorier om at lavere skattetrykk kan styrke økonomien så mye at skatteinngangen faktisk øker. Så har du jo det å privatisere det som trygt kan privatiseres, her er det nok mye å hente. Om det skulle bli mindre penger samlet på samme hånd blir det også mindre å sløse.

Du mener Norge har store forskjeller? Siden mange av de som tjener best nesten ikke betaler skatt? Det blir for enkelt å anta 1:1-sammenheng mellom flat skatt og store forskjeller (også om vi ser bort fra rettferdighetsargumenter). Og uansett er det ingen som snakker om bare å kutte i/kutte ut toppskatten. Gitt et høyt bunnfradrag blir uansett den reelle skattesatsen litt progressiv.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: