Klimaproblemet, the Rögnvaldur Hannesson way

14 03 2008

Onsdag var det klimaforedrag med professor Rögnvaldur Hannesson på Norges Handelshøyskole i regi av Høyre-studentene. Den islandske professoren i samfunnsøkonomi er blant annet kjent som en kritiker av den gjengse oppfatning i klimaspørsmålet og gir klart uttrykk for det både på godt og vondt.

Det gode først: Som professor i samfunnsøkonomi har han greie på hva han snakker om når han kritiserer Stern-rapporten (Stern er også økonom, dog med en noe mer imponerende CV). Han mener, som han også skrev i et innlegg på e24, at den såkalte diskonteringsrenten er satt for lavt. Kort sagt vil det si at nytten av noe som kommer langt inn i fremtiden (forbedret klima) på grunn av investeringer i dag er vurdert for høyt. Hannesson er skeptisk til den rollen han mener Stern inntar som «den opplyste samfunnplanlegger.» Det finnes intet enkelt formelverk for å fastsette renten, den må fastsettes etter skjønn (noen formler finnes riktignok, men dette er ikke noe jeg har satt meg inn i og det gikk derfor litt over hodet på meg der og da – formler nederst på siden) og den er følsom for endringer – Stern har ingen fasit.

I artikkelen og i foredraget kom det frem at en litt annen rente hadde gitt et radikalt annet resultat – mer gradvise tiltak. Dette er i tråd med andre meninger jeg har lest tidligere. Det er heller ikke overraskende at noen får slike resultater. Fremtidens generasjoner kommer til å være utrolig mye rikere enn oss og en kostnad som for oss utgjør en stor andel av BNP vil for dem utgjøre en veldig mye mindre andel. Som i artikkelen viste han også til beregninger av sparerate som følger av Sterns tallmateriale. Sparerater på over 90 % er fullstendig urealistiske og viser ikke bare at Stern kan ta feil, men også hvor utrolig komplekst og vanskelig dette temaet er.

Det bringer oss over på det som ikke var så bra. I et foredrag som dette forventer man kanskje at professoren holder seg til en relativt akademisk innfallsvinkel. Egne meninger bør være godt begrunnet i faget så lenge det ikke pågår en reell debatt. Da blir påstander som at Golfstrømmen antageligvis ikke påvirkes noe underlige (nå vet rett nok Hannesson mer om havet enn de fleste andre økonomer i Norge, så det er mulig han vet mer enn han sa). Hans etiske betraktninger om at Norge ikke burde være et foregangsland fordi vi kunne tjene på global oppvarming (som i seg selv er et trolig resultat), burde vært forbeholdt en debattsituasjon. Et annet moment om Norge som foregangsland, den evige diskusjonen om hvor vi skal kutte, ble latterliggjort ved å vise Norges utslipp sammen med verdens store forurensere. Dette er det lettere å være enig i, men det kan da også underbygges ved en enkel figur. Det viktige er ikke hva Norge gjør, men hva resten av verden gjør.

På tross av dette er det selvsagt verdt å høre på hva han si, klimadebatten er ikke akkurat preget av kritiske røster, men de trengs. En ensporet debatt er sjelden bra. Innvendingene mot Stern-rapporten er sentrale og bør ikke feies under teppet selv om man eventuelt ikke skulle like resultatet. Det jeg dog har visse problemer med, er vurderingen av usikkerhet. Jeg får en følelse av, uten å ha satt meg altfor godt inn i materialet, at man kanskje ikke tar godt nok hensyn til den alvorlige nedsiden som kan følge av klimaendringene. Uavhengig av utfall er det neppe ufordelaktig for verden som helhet om vi klarer å redusere forurensningen markant, men et verdensomspennende avgiftssystem med kvoter er dessverre neppe veldig sannsynlig. Alternative løsninger kan fort innebære mye penger ut vinduet. Den som lever får se

P.S. Kjønnsfordelingen i auditoriet var 34-3. Ikke vet jeg hvor alle jentene blir av, men det er som regel flere gutter enn jenter på alle slike foredrag jeg er på, også når vi tar hensyn til at det går flere gutter enn jenter på skolen. Spørsmålet er om de ikke bryr seg, om de vet at de uansett blir kvotert inn eller om de bare er smarte og sitter på lesesalen? 34-3 er uansett ekstremt.

Og til sist, for dem som måtte like litt formler:

Hannesson 1

Hannesson 2

Advertisements

Handlinger

Information

4 responses

30 01 2009
waagenilsen

Ai ai. Hannessons børslogikk er skremmende. Intet mindre.

Det er interessant hvordan han synes å ha en oppfatning av nasjonalstatens grenser også avgrenser etikken. Han er på kollisjonskurs med internasjonale perspektiver på Norge. http://www.economist.com/displaystory.cfm?story_id=12970769

Han opererer i grenselandet mellom økonomi og ressursforvaltning. I de enkle matematiske modellene hans ligger det så mange forenklinger knyttet både til økonomisk og økologisk kompleksitet at det nesten blir latterlig.

http://waagenilsen.wordpress.com/2009/01/28/det-enkle-er-ofte-det-verste/

31 01 2009
Weinberg

Jeg kjenner dessverre ikke modellene hans godt nok, men generelt kan det sies at det er vanskelig å modellere en usikkerhet vi ikke aner hvordan arter seg (bare se på prognosene som er produsert for den økonomiske utvikling det siste halvåret – de er ikke i nærheten av å treffe). Det er spesielt her jeg mener han er for bastant i sine konklusjoner.

31 01 2009
Gisle

Enig i at det er «vanskelig å modellere en usikkerhet vi ikke aner hvordan arter seg.» Det som er særdeles problematisk er jo når han uttalerer seg slik BT refererte ( http://www.bt.no/innenriks/article781968.ece) og som Waagenilsen kritiserte på sin blogg. Kjenner litt til debatten om olje vs. fisk fra før og analysen Hannesson referte til er hentet fra en masteroppgave på NHH som han har veiledet. Den ligger her: http://bora.nhh.no/bitstream/2330/848/1/Egedahl%20Erik%202006.pdf

Dersom man bruker noen timer på å grave i de beregningene (modeller med mange usikre paramtere og grove forenklinger) som ligger til grunn for analysen i den masteroppgaven vil man se at de inneholder store usikkerhetsmarginer. De prøver nettopp å modellere en usikkerhet vi ikke aner hvordan arter seg. Dette kan jo sikkert være interessant rent faglig. Men når Hannesson så bruker konklusjonen som absolutte «sanne» fakta (maks 2,7 milliarder i tap på fisk vs. ca 300-400 milliarder i gevinst på olje) så opptrer han ikke lenger som fagperson men som politisk aktør.

2 02 2009
Weinberg

Det kan man nok være enig i, ja. Spesielt om man mener fagpersoner bør opptre mest mulig objektivt og belyse alle sider av saken. I så fall er de vel en utdøende rase, dessverre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: