Et tilbud du ikke kan avslå

31 10 2007

Her skal du få et tilbud du ikke kan avslå: Hva om jeg får deg til å betale mer for en allerede kraftig overpriset vare? Ikke overbevist? Hva om jeg i tillegg sier at denne varen ikke er noe bedre enn de billigere versjonene og at den presser fattige produsenter ut av markedet?

Tilbudet du ikke kan motstå kommer fra Bjarne Undheim og Norges Bondelag. Kort sagt: De vil ha deg til å betale mer for maten slik at de får mer penger. En milliard kroner er det snakk om denne gangen, en milliard som skal taes ut gjennom økte priser. Melken øker med 5 % per liter og kjøttet med 10 % per kg. Bakgrunnen er visstnok at Bondelaget står fremfor den verste krisen i manns minne. Bondelaget har også tidligere stått fremfor den største krisen i manns minne og kommer oftere og oftere til å stå fremfor den største krisen i manns minne. Grunnen er at det blir stadig mer ulønnsomt å opprettholde et norsk landbruk som både er ineffektivt og som taper i produktivitet relativt til alle andre.

En del av forklaringen kan være en versjon av den såkalte Baumols syke. Andre virksomheter, for eksempel aluminiumproduksjon og papirproduksjon blir stadig mer effektive. Tidligere måtte man ha mange personer ved hver maskin, nå er det nok med et par til å overvåke en maskinpark som jobber selvstendig. Når det gjelder blant annet bønder og sykepleiere har derimot effektiviteten ikke bedret seg noe særlig. Den eneste måten jordbruket kan opprettholde sin størrelse på er å få overført ressurser på andre måter, for eksempel gjennom å skru opp prisene gjennom kartellsamarbeid.

En annen årsak er at det gjennom en myriade forskjellige tilskudd fra staten oppfordres til en drift som neppe er rasjonell. Noen typer landbruk er mer effektive enn andre, men dette er tydelig ikke et mål i jordbrukspolitikken. Videre har den nåværende landbruksminister, Terje Riis Johansen, flere ganger gitt uttrykk for at han ikke ønsker samdrift eller store bruk, men snarere mange små bruk med små kvoter. Dette vil nok bidra til å forsinke nedleggelsen av bruk, men konsekvensen er dyrere mat og sterkere press i arbeidsmarkedet siden potensielle arbeidstakere holdes tilbake i ulønnsomme virksomheter. Baumolproblemet, som altså sier at jordbrukssektoren stadig blir relativt mindre produktiv, forsterkes også dersom det ikke gis støtte til økt mekanisering av jordbruket. Dagens landbrukspolitikk bidrar i negativ retning når det gjelder omstilling av landbruket. Det kommer bare til å gjøre situasjonen verre i fremtiden når omstillingene likevel tvinger seg på et fastgrodd system.

Latterligheten i systemet kom også klart frem i en artikkel i DN i går. Staten auksjonerer bort en del «tollfrie» kvoter over nettet som en konsekvens av EØS-avtalen. Staten tar inn 110 millioner i år på dette fordi det er for lite kjøtt på det norske markedet. Torbjørn Tanem i Taga Foods oppsummerte hele situasjonen glimrende i en enkelt setning:

«Det er faen meg et spill, og det er forbrukerne som taper.»

Kommenter

(tekst i kursiv er oppdateringer etter at teksten først ble publisert)

Advertisements

Handlinger

Information

4 responses

31 10 2007
Örn

Heisann Kandidaten! Ná má jeg si at jeg ikke ser Baumols «sykdom» som et symptom pá dárlig ledelse. Noe jeg opplever at denne teksten insinuerer. Men mer en beskrivelse av et faktum. Noen prosesser krever et minimum av arbeidstimer. Nár Baumol og Bowens beskrev dette fenomenete for förste gang pá 60 tallet sá var det jo i sammenheng med utövende kunst. Det kreves like mange musikere i dag som for 200 ár siden for á fremföre Vivaldis fire árstider. Vi tar likevell ikke dette som et tegn pá at direktören ved en festival hvor Vivaldi stár pá programmet som en dárlig administratör. Hvis han derimot hadde satt inn en DJ som brukte CD spillere og andre teknologiske nyvinninger for á begrense arbeidstimene til en fjerdedel sá hadde vi sett han som en dárlig leder.

Derfor synes jeg ogsá det blir et problem nár vi kriitiserer helsevenet for á báde gi for dárlig mellommenneskelig omsorg og at de bruker flere arbeidstimer i dag en i fjor. I motsetning til teknologiske nyvinninger i mange industrier sá har de medisiske nyvinninger bare fört til höyere krav om effekt og kvalitet og ikke om lavere pris. Lite ramaskrik i dabloid pressen om at en ny bahandling som bare er tilgjengelig i USA koster flerfoldige millioner. Mer ramaskrik om at staten ikke vil betale disse millionene.

Du har likevell helt rett i at Norge er et inneffektiv landbruk og at hvis vi fulgte markedskreftene sá hadde vi fint fátt billigere epler og melk fra andre kontinenter hit. Sá fár vi heller krangle om vi synes dette er positivt eller ikke;)

31 10 2007
kandidaten

Det var ikke meningen å knytte Baumol til dårlig ledelse. Hensikten var å vise at produktiviteten innenfor landbruket ikke har bedret seg og at den (uavhengig av ledelse) kommer til å forbli dårlig. Derfor er det ikke siste gang Bondelaget kommer og ber om mer proteksjonisme, høyere priser, etc.

Apropos helsesektoren; for å gå litt på siden av det du her skriver, så kunne de muligens blitt flinkere til å bruke den dyre arbeidskraften (les:legene) mer effektivt og brukt den relativt billigere arbeidskraften til noe av det en strengt tatt ikke behøver leger til, men det er sikkert en prosess det jobbes med. Når andre sektorer bruker mindre arbeidskraft bruker også helsesektoren relativt mer, spørsmålet er om de bruker den godt nok.

Når det gjelder omlegging av jordbruksregimet, så er det ikke snakk om å enten avvikle fullstendig eller å beholde dagens system. Professor Rolf Jens Brunstad har for eksempel regnet ut at det er mulig å redusere dagens jordbruksstøtte fra 20 til 10 milliarder innenfor rammen av dagens målsetninger om blant annet jordvern og kulturlandskap, med med en drastisk reduksjon av antallet bønder. Det siste er nok ikke Bondelaget interessert i, da de vil miste mye av den tyngden de idag har som lobbyorganisasjon. Det vil dog komme alle andre til gode.

31 10 2007
Erlend K

Viktig poeng å bruke arbeidskraften også i sykehussektoren mer effektivt, men her må vi være varsomme så vi ikke kommuniserer at «sykepleierne er ineffektive» eller noe slikt.. Tror det finnes ganske mange der ute som jobber lenger og mer intenst enn enkelte folk i atskillig mer høytlønnede andre bransjer. Sykepleierne kan ikke noe for at de per definisjon er dømt til å ha en lavere «produktivitet» enn andre som kan mekanisere sin virksomhet.. 🙂

Veldig interessant, det du skriver om Brunstads funn her..! Har du noen linker til artikler eller noen form for publikasjoner han har utgitt som viser mer om denne problemstillingen..?

31 10 2007
kandidaten

For all del, all respekt for den jobben mange sykepleiere nedlegger. At de er lavt lønnet har jo Professor Kjetil Bjorvatn nevnt eksplisitt som en årsak til lavere lønninger i helsesektoren. Alternativet er stadig økende statlige overføringer for samme utbytte, noe som er vanskelig å legitimere overfor velgerne.

Brunstad skrev en artikkel på forskning.no i 2004 som kan være interessant å lese. Angående uttalelser om halvering av subsidiene, har han for eksempel sagt det her. Ellers er det nevnt et utvalg artikler skrevet av Brunstad her, men jeg har ikke lest noen av dem ennå. Skal se om jeg får sett mer på det etter eksamen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: