Kolbergs visjon og Pigou-avgifter

18 09 2007

Martin Kolberg har fått et syn. Et syn om at økonomisk vekst ikke lenger er noe å trakte etter. Nå skal det tenkes stort. Nå skal det tenkes klima.

Velkommen etter. Hvor ofte hører vi snakk om «den tredje økonomi» eller «det tredje system»? Minst en gang i året kommer et utspill fra noen som mener markedsøkonomien har utspilt sin rolle og at vi revolusjonere verden for å redde den. Det nye denne gang er at det ikke kommer fra noen fra SV eller lengre til venstre på den politiske aksen, men fra Ap og deres sjefsstrateg.

Kolberg sier:

«Dersom vi ikke er i stand til å snu dagens økonomiske organisering vil vi havne helt i utakt med naturen, og det vil undergrave velferden for fremtidige generasjoner.»

Akkurat dét kan han meget vel ha et poeng i, men det medfører ikke at man må gå vekk fra målet om økonomisk vekst. Den aller beste løsningen vil være en løsning som tar hensyn til både økonomisk vekst og klimaet. Det er fullstendig urealistisk å tro at man kan innføre en fullstendig styring av økonomien, da måtte man i så fall innført fullstendig planøkonomi, for eksempel kommunisme. Det er i og for seg et så elendig styresett at man nok uansett ville nærmet seg stagnasjon også, men det er neppe den måten Kolberg ser for seg.

Det Kolberg tydeligvis ikke har hørt om er det som på norsk ville blitt kalt Pigou-avgifter eller Pigou-skatter. En kort innføring om teorien bak:

Figuren under illustrerer fri konkurranse med prisen og kvantum langs de to aksene. Dersom prisen på for eksempel olje (P) er konstant er den lik marginalinntekten (MR), siden sistnevnte er den ekstra inntekten vi får ved en ekstra solgt enhet. I frikonkurranse tilpasser produsentene seg slik at den private marginalkostnaden (kostnaden ved å produsere en enhet ekstra – MPC) blir lik marginalinntekten (altså selger de enheter helt til det produktet der de ikke lenger tjener penger), altså i punktet C, der MPC = MR.

Så har det seg også slik at olje har en egen samfunnskostnad som ikke merkes av den enkelte kunde. Summen av disse to marginalkostnadene utgjør en samfunnsøkonomisk marginalkostnad (MSC). Det vil si at forbruket egentlig ikke burde vært større enn der MSC = MR, altså i punktet A til en produksjon Qs. Dette kan løses ved å legge til en avgift (T) ved å produsere en enhet slik kostnaden per produsert enhet blir MPC+T slik at tilpasningen likevel blir i A (og avgiftsinntektene blir lik arealet 0EAB).

Pigou
Illustrasjon: Redigert Wikipedia-illustrasjon

Så kan du selvsagt innvende at kostnadene er vanskelige å anslå og at den optimale avgiften er så godt som umulig å fastsette. Og det stemmer, selv om vi i praksis har lignende avgifter på alkohol og tobakk. Likevel er dette et system jeg i utgangspunktet har mye større tro på enn noen radikale omveltninger. For det første gir det reelle incentiver til å redusere forbruk i motsetning til kvoter og avtaler. For det andre kan det gi inntekter til staten som kan benyttes til å redusere andre skatter (f.eks. inntektsskatt). Sist men ikke minst betyr det at vi kan fortsette på veien med økonomisk vekst og at alle forhåpentligvis får det bedre. Les også Greg Mankiws innlegg i NY Times om karbonskatt.

Helt til sist er det viktig å få med at Kolberg har fått skryt av Steinar Lem:

«Dette er den beste klimanyheten jeg har hørt i Norge på veldig lenge, kanskje noen gang.»

Og dét har aldri vært et kvalitetstegn. Steinar Lem er sikkert en aldeles strålende forfatter, men økonomi har han aldri vist at han har peiling på.

Advertisements

Handlinger

Information

12 responses

19 09 2007
Mikaj

Høres jo vel og bra ut dette, men er det ikke en vannvittig skatt, i alle fall på norsk sokkel, på dette området allerede? Dessuten er nesten 50% av bensinprisene på bensinstasjonene skatt.
Et annet problem er om vi vil klare å redusere utslippet nok vha en slik skatt uten at det går utover andre ting i samfunnet. Hvem vil du skal betale denne skatten? Selskapene eller konsumentene? Uansett vil nok mye dyttes over på konsumentene. Vil anta at bensinbruken til folk flest er forholdsvis uelastisk, folk må til jobb, unger må her og der, større innkjøp krever bil, osv. Tror nok den skatten må være forholdsvis stor for å gi gode resultater, og på hvilke andre måter skal folk komme seg frem på? Busstilbudet i rushen må bedres kraftig for å kunne ta i mot en stor reduksjon i bilbruken, og det er heller tvilsomt om dette vil gå, i hvert fall på kort sikt. Tide sliter f.eks. med å få nok sjåfører til dagens rutetilbud, hva hvis de skal øke? Dessuten er det en kjennsgjerining at det tar lengre tid å reise med buss, denne tiden har en alternativkostnad.
Konsumentene blir riktignok ikke direkte rammet hvis prisen, slik du gjør, holdes konstant. Da tar selskapene hele kostnaden og vi får en tilpasning som er god. Problemer her blir, og dette gjelder også ovenfor, hvordan folk skal kunne leve. Reduksjonen vil sannsynligvis være så stor at den vil innebære radikale endringer for folk flest. Men en tilnærmingskurve med gradvis høyere skatt kunne kanskje vært en ide?

Skatt må inngå som en av metodene, fordi folk ganske enkelt ikke vil endre forbruket sitt tilstrekkelig, men det er ikke nok. Mener mye må skje på teknologifronten, men dette tar gjerne (for?) lang tid. En annen mulighet kunne vært å forby enkelte ting. Har ingen konkrete eksempler når det gjelder CO2, men hvis vi tenker tilbake på problemet med KFK og ozonlaget, så ble jo det løst ved et forbud. I vesten er utsippet av KFK nærmest borte, og vesten har også hjulpet andre land med problemet. Sier ikke vi f.eks. må forby all biltrafikk, men det må da være enkeltområder det går an å sette forbud/påbud på?
Det beste hadde jo vært om folk kunne begynt med de små enkle tingene, som å slå av lyset når de forlater et rom, redusere temperaturen og slukke alle lys om natten, gå til butikken 10 min unna når det er små innkjøp som skal gjøres osv. Det var et slikt påbud vil skulle hatt. Men det krever dessverre folks innsats.

Tenkte du på miljøet generelt, eller global oppvarming?

19 09 2007
Dure

Den store synderen har vi vel her: http://nutria.msn.no/cartoons/cartoonshow.aspx?cartoon=bizarro
Tennker naturlig nok også på lederne deres.

19 09 2007
Erlend K

Poenget med at f.eks. bensin jo blir dyrere, er at da blir det mer lønnsomt å kjøre bilene sine på andre ting enn bensin. Folk må så snart som bare mulig begynne å kjøpe biler som går på andre typer drivstoff, som f.eks. hydrogen (og/eller biodrivstoff, men det er det jo også utfordringer med, som Kandidaten har tatt opp tidligere..). Samtidig må kommunene påby bensinstasjonene å tilby miljøvennlig drivstoff.

Busstilbudet må bli enda bedre, men det er jo her Bybanen kommer inn i bildet. Man trenger vel kanskje fire busser for å få med like mange passasjerer som ett banevognsett. Med bane trenger man bare en fjerdedel så mange sjåfører som med buss.. Dessuten er det jo et samferdselsmessig poeng i Bergen at bussen både må kunne brukes og faktisk velges av folk langt mer enn idag.. Det æ’kke plass til så mange biler i sentrum..

For øvrig er jeg helt enig i at alle kan begynne med de små tingene. Det er utrolig hvor mye strøm som f.eks. går med til å holde TV-er og sånt på standby, istedet for å slå de av.. Jeg slukker lysene.. 😉

20 09 2007
kandidaten

Oljeselskapene har en særskatt på 50 %, dvs en total skatt på 78 %. Når det gjelder bensinprisene, skrev professor emeritus ved NHH, Terje Hansen i DN for to dager siden at «Siden 1991 har vi hatt CO2-avgift på bensin. I 2007 er avgiften 80 øre per liter bensin. Denne avgiften er, som vi skal se, mer enn tilstrekkelig til å finansiere kjøp av klimakvoter som tilsvarer CO2-utslippene fra bensindrevne biler. […] CO2-kvoter for årene 2008 til 2012 handles for tiden til 20-23 euro per tonn, som til kurs kr 7,86 per euro gir en pris på kr 157-181 per tonn CO2. Skulle CO2-avgiften på bensin dekket inn kjøp av tilsvarende CO2-kvoter, ville en avgift på kr 0,36-0,42 per liter bensin vært tilstrekkelig.» For det første kan det stilles spørsmål ved om prisen på utslipp er for lav, det er det godt mulig at den er, og for det andre er det selvsagt ikke bare noen som skal betale karbonavgifter, alle må betale.

En slik skatt vil selvsagt påvirke noe, men av to onder velger man som kjent det minste. Produsentene får regningen i første omgang, før de i sin tur skyver den over på konsumentene. Det er helt naturlig. Akkurat når det gjelder biltrafikk kan det jo innføres rushtidsavgift i de fire store byene våre. Jeg ser ikke helt hvorfor du henger deg slik opp i bare biltrafikk, den utgjør tross alt en liten del av alle utslipp (og angående Tide, så rekrutterer de nå utenlands).

Diagrammet over viser en bedrifts tilpasning. For markedet som helhet er etterspørselskurven fallende slik at et lavere kvantum gir en høyere pris. Figuren over viser at hver bedrift må redusere sitt kvantum. En figur for hele markedet kan se slik ut.

En gradvis innføring av avgiftene må nok til, ja. Historien viser at menneskets innovasjonsevne er stor. Gitt de rette incentivene kommer teknologien til å komme. Angående KFK så var vel det noe enklere å forby. Det går ikke an å forby CO2. Og når det gjelder de små tingene er det fint og bra og alt det der, men det er nå engang de store linjene som teller.

Både miljø og global oppvarming.

20 09 2007
kandidaten

Erlend: Korrekt. Og de rette incentivene vil med tiden føre til en vridning bort fra forurensende energi. Jeg er sikker på at folk i stor grad undervurderer den enorme effekten de rette incentivene gir. Å si at folk bør begynne å kjøpe hydrogendrevne biler eller slå av lysene etter seg har så utrolig liten effekt så lenge det ikke merkes på lommeboka. Økonomiske incentiver fungerer så sant de er riktig innrettet. Avgifter er ingen uting så sant de benyttes korrekt.

Angående bybanen har jeg jo tidligere uttrykt min skepsis. Jeg kunne godt tenkt meg å få offentliggjort kalkylene. Både hva det koster og om man har sett på hvor mye forurensning som kommer ut av den marginale strømproduksjonen som må til for å holde den i gang.

20 09 2007
Modernisert og global

som konservativ mener jeg at hovedproblemet er (og dette er nært opptil et eksistensiellt problem) at vi i Norge og store deler av Vesten forbruker for mye!!! vi kjøper stadig mere drit på elkjøp, ikea og h&m som er produsert i Kina med kullenergi og fraktet hit. uansett hvor rene energikilder vi får i fremtiden så vil ikke hele verdens befolkning kunne forbruke på det nivået vi nordmenn gjør nå. Og det er INGEN tegn på at noen (uansett politisk legning, alder eller samfunnslag) tar dette nok innover seg ved å faktisk drastisk redusere sitt eget forbruk. Ergo må vi reformere økonomien på en måte slik at vi bevarer det som er bra med kapitalisme og markedsliberalisme (effektiv produksjon og ressursallokering) samtidig som vi unngår det tydelig overforbruket som vi har i dag. så på mange måter er jeg veldig enig i budskapet til organisasjoner som Fremtiden i våre hender, men skeptisk til deres virkemidler. Derfor må vi på høyresiden ta disse problemstillingen på alvor og ikke la venstresiden få monopol på løsningen på disse problemene. Hvis de vinner igjen på disse områdene blir verden min fri og kapitalistisk, det vil ikke bli en bra verden. derfor må vi som tilhengere av det kapitalistiske system faktisk innse problemene rundt økologi og overforbruk og gjøre noe med dette!

21 09 2007
kandidaten

«Og det er INGEN tegn på at noen […] tar dette nok innover seg ved å faktisk drastisk redusere sitt eget forbruk.»

Korrekt, og det stemmer (!) med en av økonomifagets grunnforutsetninger om at mye vil ha mer. Ikke unaturlig, altså. Et par andre tanker:
– «hvorfor skal jeg kutte mitt forbruk når ikke naboen gjør det?» (spillteori)
– hva skulle man gjort med de pengene man ikke brukte på forbruk? Mer sparing fører til større investeringer og større forbruk i neste periode.
– når vi blir mer produktive (blant annet gjennom effektiv produksjon og ressursallokering), øker også forbruket.

Jeg hører at mange vil begrense det såkalte overforbruket, men dersom man ikke skal bruke sterke økonomiske incentiver, hvordan da gjøre det?

Poenget må være å legge så høye avgifter på utslipp at de samlede utslipp blir redusert (det være seg gjennom rensing eller gjennom teknologiutvikling) til et nivå der jordkloden tåler det. Mankiws fjerde prinsipp sier «People Respond to Incentives.» Det stemmer.

23 09 2007
Mikaj

Jeg sa da ikke at man skal forby CO2, men man kan forby ting som produserer det. La oss si at CO2 produseres av 100 ulike kilder. Det er slett ikke utenkelig at man vha et forbud/»pålegg om å endre f.eks. teknologi» kan bli kvitt/redusere kraftig 10 av disse kildene på forholdsvis kort tid. Skjønner du hvor jeg vil?

Fungerer kvotesystemet da? Hjelper ikke å kjøpe en kvote hvis selgeren ikke slipper ut mindre. Det eneste som skjer da er at man kjøper seg god samvittighet.

Gjør alle litt gir det resultater uansett hvordan du vrir og vender på det. Hvis alle tenker at «det jeg gjør spiller ingen rolle, jeg kan like godt gi blaffen», kommer hele verden til å gå under. Da er vi avhengige av at de på toppen har såpass fornuft at de finner på noe. Men dersom mannen i gaten ikke bryr seg om miljøet og merker at politikernes endringer ødelegger hverdagen, vil de kaste dem ved neste valg. En endring av en type som dette, må ha en viss støtte blant folket.

«Hvorfor skal jeg kutte mitt forbruk når ikke naboen gjør det?” Er det OK å drepe folk fordi naboen gjør det? (At noen vil svare ja må man regne med, men det handler ikke om hva andre gjør, men hva du gjør og mener. Dessuten er det jo ikke snakk om å redusere forbruket til 0)

«hva skulle man gjort med de pengene man ikke brukte på forbruk? Mer sparing fører til større investeringer og større forbruk i neste periode.» I neste periode har man forhåpentligvis bedre løsninger. Om fysikerne skulle få til kontrollerte fisjoner i stor skala i nærmeste fremtid (50 år) vil vi kunne forbruke like mye of forurense mindre. Men uansett må man jo redusere i dag.

«når vi blir mer produktive (blant annet gjennom effektiv produksjon og ressursallokering), øker også forbruket» Ja, men forhåpentligvis produserer vi på en renere måte.

29 09 2007
kandidaten

Du kan da ikke forby alt som produserer CO2 umiddelbart, da ville verden stoppe opp. Så lenge jorden dessuten har kapasitet til å absorbere en viss mengde CO2 vil det også være dumt å forby det helt. Jeg ser hvor du vil, men ikke hvordan du skal iverksette dette forbudet. Innfør avgift for hver enhet CO2-utslipp til det nivået der man har et utslipp jorden tåler, de som klarer å omstille klarer seg, de som ikke klarer seg klarer seg ikke. Resultatet blir et lignende som hos deg, men det er kanskje enklere å administrere samt billigere/bedre teknologiutvikling av eksterne firmaer (selv om det også virker tilnærmet uoverkommelig)?

Hjelper ikke med kvoter dersom selgeren ikke slipper ut mindre, nei. Per i dag er det for mange kvoter (som igjen tilsier for lave kvotepriser), mange står utenfor systemet og en del kvoter (Sovjetkvoter) er verdiløse. Oppslutning fra alle og gode kontrollmekanismer er nok det minste som trengs.

Gjør alle litt og resten fortsetter som før gir det litt bedre resultater, men det er som å runde av alle beløper til nærmeste hele krone, det snur ikke en skakkjørt bunnlinje. Det må gjøres noe på overordnet nivå. Og en ting til: «Gjør alle litt, så […]»-resonnementer virker ikke siden det tydeligvis er slik at ikke alle gjør noe. Noen vil alltid gi blanke. Uansett.

Det er en liten forskjell på å drepe naboen og å ikke slå av lyset i gangen. For det første er det førstnevnte forbudt, for det andre er det en viss forskjell i alvorlighetsgrad. Vi har ikke kapasitet til å gå rundt og bry oss om «unødvendigheter.» Til sist er det ikke sosialt akseptabelt å drepe noen, det er det å la lyset stå på. Ser heller ikke for meg at det blir direkte uakseptabelt i den nærmeste fremtid.

Mer sparing fører også til lavere utviklingstakt. Tenk om amerikanerne begynte å spare og lånte mindre? Da hadde folk fått andre ting enn miljøet å tenke på. Forbruksreduksjon er neppe veien å gå. Enentlig er jeg ikke optimist, men det vet du vel.

14 10 2007
Mikaj

Her var jeg igjen.
Jeg har da heller aldri sagt man skal forby alt som produserer CO2 umiddelbart. Det er det du som sier. Vi har teknologien på mange områder. Når Hydro legger ned et av verdens reneste al verk fordi forrurensende kinesere utkonkurrerer dem, er det jo, miljømessig, noe som er galt. Det må stilles strengere krav til teknologien, dvs noe må forbys. Dette må u-landene få hjelp til.
Jeg er selvfølgelig enig i at det må tas grep på nasjonalt nivå, men for at noen på f.eks. Stortinget skal kunne gjøre dette, må de ha støtte fra velgerne. Dessuten er det ikke noe poeng i å ha 10 lys på i 12 timer i et rom du ikke er i. Endringene må ha støtte fra folk flest.
Er det rett å vrake PCen hver 4. måned og kjøpe seg en ny, bare fordi naboen gjør det?
Er det så viktig å utvikle seg i et enormt tempo da? Utviklingen skjer jo eksponentielt, har skjedd mer de siste 200 årene enn alle årene vi mennesker har eksistert før det.

14 10 2007
kandidaten

Noe er utvilsomt galt, ja. Men tror du Kina kommer til å gjøre dette uten en kredibel trussel? Strengere teknologikrav kan bety å gjøre storparten ulønnsomt uten nødvendigvis å forby alt. Da tror jeg du skaper innovasjon i større grad og ikke bare forsøk på å omgå reglene.

Om det er rett å vrake en PC ofte er et normativt spørsmål, det finnes ikke noe gitt rett eller galt svar. Det er nok mer trolig at du gjør det dersom naboen gjør det.

Det siste tror jeg er et mer komplisert spørsmål enn vi aner. Hva hadde skjedd dersom vi hadde prøvd å stanse veksten? For det første må du ha alle med deg og videre kan vi jo bare spekulere. Tror vekst er vanskelig å stoppe. Ei heller er det ønskelig, all den tid innovasjon kanskje kan redde verden.

24 10 2007
Mikaj

Kmick har rikelig med soldater.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: