Jenter og økonomisk teori

3 09 2007

Flere valgmuligheter gir økt nytte og porteføljen bør diversifiseres.

Slik lyder økonomisk teori.

Jeg liker det ikke.

Se for deg en vakker pike. Og se for deg at du liker denne piken. Denne piken er gjerne en slik som utseendemessig kalles, i mangel av et bedre norsk uttrykk, «out of your league.» Dermed skulle det egentlig ikke være noe å bekymre seg over, du er likevel sjanseløs. I alle fall i teorien. Heldigvis stemmer teorien aldri med virkeligheten, det er den aller mest elementære økonomiske innsikt. La oss derfor anta at hun i utgangspunktet ser etter noen av spesielle egenskaper som du besitter. Du stikker ikke av, du husker bursdagen hennes, du kjøper blomster også når du ikke har gjort noe galt og du har et godt lag med potensielle svigermødre. Forutsett i tillegg såpass symmetrisk informasjon slik at piken vet alt dette.

Det er dermed ett stort problem som gjenstår: hun tenker som enhver rasjonell økonom. Hun diversifiserer porteføljen og holder valgmulighetene åpne for å kunne maksimere nytteverdien. Sammenhengen er opplagt: Ved å bli kjent med så mange gutter som mulig og heller vente med å bestemme seg (siden antall bekjentskaper må antas å avhenge blant annet av tid), så

– øker hun valgmulighetene. Innenfor økonomien er det slik at økte valgmuligheter gir økt nytte. Det er intuitivt: dersom du kan velge mellom kneipp og leverpostei eller grovbrød og hvitost kommer du i alle fall ikke dårligere ut enn dersom du kun kan velge kneipp og leverpostei. Hun er åpenbert attraktiv og siden bekjentskapskrets er en funksjon av tid vil valgmulighetene åpenbart tilta med tiden (dette gjelder vanligvis frem til en gang i 30-årene (pluss/minus), da valgmulighetene begynner å avta, også det en funksjon av tiden).

– diversifiserer hun porteføljen: Risikoen minimeres ved å stadig samle ny informasjon om flere mulige maker for dermed å kunne treffe et valg som sannsynligvis vil være det beste, eller i det minste et godt.

Et problem for deg er at du selv om det faktisk kan hende at du er den beste for henne (kanskje er sågar hun virkelig den rette for deg), så er det fremdeles slik at perfekt informasjon bare eksisterer i teorien. Dermed gjør det ikke så mye for henne om hun bare ender opp med den nest beste, hun vet tross alt ikke hva hun går glipp av. Diversifiseringen har uansett fungert: om hun ikke har truffet det beste valget, så har hun i alle fall gjort det bra. Da er det verre for deg, som faktisk allerede har en klar preferanse og derfor verken ønsker flere valgmuligheter eller å diversifisere. Du får ikke det du klart oppfatter som det beste valget. Resultatet kan fort vekk bli et netto tap.

Jeg liker det ikke.

———-

Ryktene skal forresten ha det til at det er håp for alle, også for vår helt Dilbert:

DilbertDate1

DilbertDate2

DilbertDate3

DilbertDate4

P.S. Dersom du tror du har fått napp er det mer trolig at hun bare tester deg: «kvinner [bruker] kyssing for å vurdere om mottakeren av kysset kan være en fremtidig partner.» Det gjelder altså å holde tunga beint i munnen…

Advertisements

Handlinger

Information

9 responses

5 09 2007
Iskwew

Her må du tenke spillteori, Weinberg (Fra Finanskurs for datere, tilleggsstoff):

De som har sett filmen “A beautiful mind” med Russel Crowe (*sikle*) i hovedrollen som John Nash, vet at Nash har hatt stor betydning for utviklingen av moderne økonomisk tenkning. Nærmere bestemt gjennom den såkalte spillteorien. Tidligere økonomiske modeller forutsatte at aktørene var som en flokk med viljesløse sauer å regne. Det er de jo ikke, som regel er det i hvert fall noen bevisste og kalkulerende tanker i hodet på en aktør i den økonomiske virkeligheten.

Nash var for øvrig schizofren, men klarte i hovedsak ved viljens kraft å holde det i sjakk, mens han tenkte store og revolusjonerende tanker. I 1994 mottok han Nobelprisen i økonomi. Meget velfortjent. Han fikk den for sitt arbeide med spillteorien mens har var ung. Den første tanken, som til sist ledet ham til hans glitrende teorier, fikk han da han en gang var på bar med noen studiekamerater. Scenen er ganske morsomt gjengitt i filmen:

To kamerater er i en bar, og ser tre jenter komme inn. Den midterste er slående vakker og de to andre mer ordinære. Begge kameratene forsøker å få kontakt med den mest attraktive i midten, men blir avvist ettersom det er andre menn som er mer attraktive. De prøver seg så på de mer ordinære venninnene, men blir avvist også der; de vil føle seg spesielle og ikke som et andrevalg.

Så kameratene får ingen.

Løsningen på problemet er følgende, dersom de vil få en av jentene: Overse den vakreste og gå direkte til de mindre attraktive. De føler seg spesielle og som førstevalg, og det er to av dem, en til hver av kameratene.

Den vakreste får ingen.

Altså; om menn vil at det skal bli noe på dem; så bør de få ambisjonene over på et mer realistisk nivå, og det med en gang.

For noe alle kvinner vet er at kvinner liker å føle seg unike og spesielle, og ikke som andre- eller tredje-valg. Får vi følelsen av å være det, stikker vi nesen rett i sky og ser en annen vei. Om menn bare hadde forstått litt mer av grunnleggende matematisk/økonomisk teori, så hadde både de og vi fått det mye bedre, spør du meg.

Du må følge med i timene, Weinberg.

6 09 2007
kandidaten

Jeg følger med i timene, Isk. Jeg tar notater så blekket spruter.

Jeg har sett filmen (har dessverre ikke fått lest boken) og der er det mye rart som ikke stemmer, blant annet det om likevekten. Jeg legger straks ut et eget innlegg om det.

Mine ambisjoner er edruelige, men ikke uambisiøse. Hadde jeg vært desperat hadde jeg nok måttet senke dem, men jeg venter som du sikkert vet på at den rette kommer rekende på ei fjøl. Det er med andre ord ikke egentlig noe som haster.

Jeg tør påstå at jeg behandler kvinner med den respekt de fortjener (man er tross alt mann). Forresten er det pussig at noen menn aldri lærer at det er mer enn nok med en kvinne om gangen, det lærer man første gang man prøver noe annet.

6 09 2007
Nash-likevekt på sjekkefronten « Kandidat Weinbergs blogg

[…] Thursday, September 6th, 2007 in Jenter, Økonomi
Denne skrev jeg for en halv evighet siden og jeg hadde egentlig tenkt å poste det en gang jeg hadde funnet min utkårede. Så er det et par ting som gjør at det ikke gikk helt etter planen: For det første er det meget mulig at jeg allerede har funnet henne (og at hun bare ikke er helt sikker på det enda). Dette innlegget går da til henne. Dersom så ikke skulle fungere ville det definitivt tatt lang tid før innlegget hadde blitt publisert, og det er jo ikke noe moro. Til sist har Iskwew brakt temaet på bane i et annet innlegg. […]

6 09 2007
Erlend K

Problemstillingen du tar opp, er høyst interessant.
Jeg liker det heller ikke… Tanken på at hun jeg kunne interessere meg en del for, sitter på gjerdet og venter, er ikke spesielt oppløftende. Samtidig, så er det jo også følgende poeng: Diversifisering og økte valgmuligheter gir jo bare økt nytte så lenge man er innstilt på å foreta et valg. Nytten ved å kunne velge mellom ost og skinke (eller litt av begge deler), er relativt lav hvis du nettopp har spist en treretters middag…

Jeg vil påstå at i seg selv, økes nytten ved å bli kjæreste med hun du ønsker i forhold til å være singel. Samtidig minskes nytten ved at valgmulighetene faller bort.
Hvordan kan man vite hvilken av disse effektene som er størst..? Jeg håper inderlig at hun som smått om senn forhåpentligvis kommer til å bli kvinnen i mitt liv, opplever at den første effekten overstiger den andre.. Det betinger jo selvfølgelig at hun oppfatter meg som bra nok til at hun blir fornøyd, gitt den informasjonen hun har, da… Men det kan vi ha som forutsetning. Vi har de rareste forutsetninger i samfunnsøkonomi ellers også, så… 😉

7 09 2007
kandidaten

Men nytten ved å kunne velge mellom ost og skinke er minst like stor som nytten dersom du kun får skinke. Uansett hvor liten den er. Ser ikke helt hvor du vil. Vedkommende pike har jo ikke truffet noe valg og ønsker å vente for å øke valgmulighetene?

Påstanden din er nok korrekt, da er du i situasjonen til den tenkte hovedpersonen i innlegget over, han som allerede har truffet et valg han mener er riktig. Når man ikke ønsker valgmuligheter, gir det heller ikke særlig nytte å ha dem (man kan jo komme til å trenge dem igjen).

Med tanke på hvor stor kraft forelskelse er, går det vel ganske klart opp for en hvilken av de to nytteverdiene som er størst på et gitt tidspunkt? Dog: generelt kan man aldri vite om f.eks. den vakre piken man gikk forbi i Grieghallen egentlig hadde vært den rette, men slik kan man ikke tenke.

Det viktige er hva vedkommende person tror. Dersom du liker en som ikke gjengjelder følelsene kan det selvsagt hende at hun tar feil, men så lenge hun regner med at det gir høyere nytte å diversifisere, ja så er det det som til slutt betyr noe.

9 09 2007
Erlend K

Hvor jeg vil hen..? Nei, si det..

Jeg tror vel egentlig er ganske enige i disse resonnementene, men poenget mitt var vel at man ikke kan generalisere og si at «enhver rasjonell økonom» vil diversifisere og holde valgmulighetene åpne. Ihvertfall hvis vi tenker oss en samfunnsøkonom som er opptatt av nyttebegrepet. Jeg oppfatter at enhver rasjonell økonom vil oppføre seg slik at nytten blir høyest. Og akkurat det kan like gjerne være at hun sier seg fornøyd med deg, som at hun blir sittende på gjerdet…

(Selvfølgelig kan tilfellet også være motsatt, som du skisserer, men det er ikke gitt, kun utfra tanken om at hun handler som en rasjonell økonom..) 😉

9 09 2007
kandidaten

Enhver rasjonell økonom vil vel gjøre det på f.eks. verdipapirmarkedet? Det er vel rimelig å anta at det for en risikoavers investor gir høyest nytte å diversifisere mest mulig (siden han ikke har perfekt informasjon aka etterpåklokskap)? Den rasjonelle økonomen er forresten ment som illustrasjon, ikke som en av personene i historien.

Akkurat på sjekkemarkedet er det litt verre siden «varene» er mindre standardiserte, likviditeten er lavere, følelsene altavgjørende og ikke minst at normene er sterkere i retning av at man en gang må slutte å diversifisere. Altså skal man, i motsetning til på verdipapirmarkedet, der «rasjonelle» økonomer gjerne oppholder seg, til slutt gjøre et valg. Ulempen oppstår om to individer har kommet til forskjellige stadier i denne prosessen.

10 09 2007
Erlend K

Ja, stemmer.. Da er vi helt på linje. Burde det være slik at alle på et visst tidspunkt nådde det aktuelle stadiet..? F.eks. ved fylte 23 år, eller noe sånt..? Hmm.. Hvis ikke, kan man isåfall fremskynde prosessen..?

10 09 2007
kandidaten

Burde og burde, det er nå engang slik det er og det er det lite å gjøre med. Det som skjer, det skjer, den biologiske klokken tikker ikke som en logisk datamaskin og inntil noe skjer er det bare å vente. Verden kan være kjip sånn.

Jovisst kan du framskynde prosessen, men du må nok virke ganske så mye mer overbevisende enn om hun var innstilt på at det nå var på tide å gjøre sitt valg. Dessverre…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: