En hyllest til Ole Gunnar Solskjær

29 08 2007

20LEgend

I dag hyller vi Ole Gunnar Solskjær, Norges største fotballspillere i senere tid, kanskje noensinne (slike sammenligninger er uansett håpløse, både på grunn av forskjellige tidsepoker og fordi vi for eksempel aldri fikk se om Tom Lund kunne greid å fylle skoene til verdens beste fotballspiller Johan Cruyff i verdens beste klubb, Ajax).

For selv om Carew er raskere, Riise mer løpssterk, Gamst Pedersen slår bedre frispark og Braaten er sterkere er det ingen som har den samme ekstreme spisskompetansen, den samme innstillingen og, aller viktigst, den samme innvirkningen på lagkameratene rundt seg. For det er når Solskjær har spilt for landslaget man tydeligst ser forskjellen på Solskjær og andre norske landslagsspillere. Han har hatt en autoritet som har gitt andre spillere ro og meg som seer en tro på at denne kampen kan vi faktisk vinne. Akkurat dét er det ingen andre norske spillere som klarer. Ikke lenge etter at Solskjær slo gjennom, sto han for et av de aller mest minneverdige øyeblikkene i senere norsk landslagshistorie da han klinket ballen i krysset mot Aserbajdsjan. Det kommer på tredjeplass på lista over Solskjær-øyeblikk:

For Manchester United har han selvsagt vært avgjørende i mange kamper, fire mål mot Everton og fire mål på ti minutter mot Nottingham Forest i 1998/99-sesongen bidro selvsagt sterkt til å gjøre dette til hans viktigste sesong for United. Siden han kom til United har han scoret 100 mål i de to største engelske turneringene, ligaen og FA-cupen i tillegg til noen ikke helt uviktige mål i Champions League.

Hans første sesong var fantastisk. Syv minutter etter å ha kommet inn som innbytter for David May i sin første kamp fikk han ballen servert av sin gode venn Jordi Cruyff og banket han ballen i mål bak Colin Hendry og Tim Flowers. Å snu seg og se at Eric Cantona kommer joggende for å gratulere deg må ha fortonet seg absurd uansett hvor godt forberedt han var. Deretter gikk det som kjent i ett og selv om 1998/99-sesongen var en eneste lang drøm så våknet vi vel egentlig aldri. Selv godt over de 30 gjorde Solskjær et strålende comeback i fjor etter at fansen hadde sunget navnet hans hele den lange tiden han var ute med skade. Da vet du at du er en legende.

Et av mine aller sterkeste minner er fra da United knivet med Arsenal om ligatittelen. United presset på i en kamp mot Newcastle på tampen av sesongen og etter en corner hadde Newcastles Robert Lee praktisk talt halve banen til sin disposisjon. Samtlige Unitedspillere var oppe på corneren og Lee hadde fri bane mot Uniteds mål. 10 meter bak kom Solskjær halsende. Da Lee hadde løpt 50 meter og hadde ca 20 meter igjen til mål satte Solskjær inn den vanvittige taklingen som fikk seg selv utvist, sørget for at United klarte uavgjort. Ferguson var offisielt svært sint på Solskjær. I garderoben fikk han nok minst ett klapp på skulderen.

De to største øyeblikkene er fra 1998/99-sesongen. Det nest største er FA-cupkampen mot Liverpool der Michael Owen scoret tidlig, Roy Keane spilte som en ekte kaptein og Solskjær selvsagt ble matchvinner på overtid. Se og nyt:

Er det rart man får legendestatus når man scorer et så viktig mål og ikke minst når man feirer på den måten?

Det aller, aller største øyeblikket vet selvsagt alle hva er. Og dette øyeblikket nytes best med volumet skrudd opp til vanvittige høyder.

Press play.

For en fotballegende.

Takk.

Advertisements

Handlinger

Information

4 responses

29 08 2007
Erlend K

For en spiller..! Det er litt trist, selv om vi forsåvidt hadde ventet det iallefall etter sesongen… En epoke i norsk fotballhistorie er over.

(Og jeg irriterer meg fortsatt over at jeg ikke fikk autografen hans da jeg var ballgutt på Moss-Molde en gang i tiden…)

6 09 2007
kandidaten

Ja, det var bare et tidsspørsmål. Mimreprogrammet på TV2 i går var forresten ikke så verst. Man kan si hva man vil om kvaliteten (ok, den var elendig), men når man varter opp med to av tre av øyeblikkene over pluss Blackburn-målet og fellingen av Rob Lee blir det bra uansett.

7 09 2007
Dure

Husker Lee ja, hvor mange poeng vant de med til slutt? Det laget fra 98/99 må vel ha vært et av de beste lagene Europa har sett de siste 20 årene.
Husker det første målet hans, har det på video også. Synd han hadde så mye kneproblemer de siste årene.

7 09 2007
kandidaten

United havnet til slutt ett poeng bak Arsenal i 1997/98 etter å ha slått Newcaste med hhv 7 og 4 poeng de to foregående sesongene (det var jevnere enn det høres ut). 99-laget var kanonbra, men jeg er ikke sikker på om det ville slått verken 94-laget (som ble hemmet av utlendingsregelen i europacupen) og slett ikke fjorårslaget.

Han ødela kneet under feiringen av feiringen av seiersmålet i 99. Sånn sett kan vi skylde på en tysker, siden Solskjær valgte å feire på samme måte som Mario Basler.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: