Globetrotterne

27 08 2007

I en relativt ny rapport av Kjetil Bjorvatn, Victor Norman, Linda Orvedal og Stig Tenold – «Globetrotterne – Norsk økonomi i en verden med fri handel, arbeidsvandring og internasjonaliserte bedrifter» – gis et bilde av hvordan Norge vil tjene på globaliseringen:

«Globalisering fører til at Norge står overfor en helt ny utenriksøkonomi. De vestlige lands handel med Kina og India gir norske kapital- og kunnskapsintensive virksomheter muligheter av en størrelsesorden som vi knapt kan fatte. Samtidig kan Kina og India komme til å erstatte store deler av vår tradisjonelle vareproduksjon. Arbeidsvandrere fra Øst-Europa kan et par tiår kanskje utgjøre 400-500.000 av arbeidsstyrken i Norge — for så å forsvinne igjen etterhvert som de øst-europeiske landene henter inn det økonomiske forspranget vi har på dem idag. Direkte norske bedriftsinvesteringer i utlandet vokser så raskt at vi mot midten av dette århundre kan få halvparten av vår valutainntjening fra virksomhet utenfor landets grenser.»

Rapporten bygger på fjorårets meget omtalte rapport De gode hjelperne – Virkninger av utviklingen i Kina og India for norsk økonomi der konklusjonen var at

«Norge vil høste store gevinster som følge av globalisering, og at de næringsmessige omstillingene som følger, ikke er større enn de omstillingene vi har stått overfor historisk og som norsk økonomi har vist god evne til å håndtere.»

To viktige virkninger fremkommer av denne nye rapporten:

«Det ene er virkningene av arbeidsinnvandring. Vår vurdering er altså at Norge kan få betydelig arbeidsinnvandring i årene fremover, men at den vil være forbigående i den forstand at de fleste arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa vil vende hjem etterhvert som inntektsnivået der nærmer seg det norske. Det betyr at arbeidsinnvandring, ihvertfall så lenge det bare er tale om Øst-Europa, ikke vil påvirke norsk nærings- og inntektsutvikling på lang sikt. Det vil imidlertid ha viss effekt på kortere sikt — spesielt vil arbeidsinnvandring de nærmeste årene kunne forsinke nedbyggingen av arbeidsintensiv, konkurranseutsatt produksjon i Norge. Det betyr i så fall at arbeidsinnvandring vil kunne gjøre de næringsmessige omstillingene vi må gjennom, litt mindre dramatiske, og at vi med det kan få en gevinst i form av lavere omstillingskostnader i tillegg til den direkte inntektsgevinsten som følger av innvandringen.

«Det andre nye og viktige trekket i denne rapporten er det positive samspillet mellom norske bedriftsinvesteringer ute, og produktivitet og økonomisk vekst hjemme. I den grad positiv klyngedynamikk er knyttet til norsk kunnskapsintensiv virksomhet uavhengig av om den er lokalisert ute eller hjemme, vil internasjonalisering (direkte investeringer ute) være en like viktig kanal for produktivitetsvekst som vekst i næringsklyngen her hjemme; og i og med at tilgang på høyt kvalifisert arbeidskraft vil begrense vekstpotensialet for kunnskapsbasert virksomhet i Norge, blir den samlede produktivitetsveksten høyere ved at norske bedrifter investerer ute enn om de er begrenset til bare å produsere i Norge.»

Om fremtidens utfordringer sies det:

«At Norge har mye å tjene, betyr ikke at globaliseringen ikke stiller norsk økonomi overfor utfordringer. Vi pekte i den første rapporten på to hovedutfordringer — behovet for en aktiv omfordelingspolitikk for å forhindre at spesielle grupper (særlig lavt utdannet arbeidskraft) blir tapere, og behov for en regionalpolitikk som kan forhindre at nedbygging av tradisjonell konkurranseutsatt virksomhet i Norge fører til for sterk sentralisering av økonomisk virksomhet. Begge disse utfordringene bekreftes og forsterkes av resultatene i denne rapporten»

Rapporten er anbefalt lesestoff for alle økonomiinteresserte. Rappporten er veldig lettlest og inneholder mange interessante figurer, spesielt i kapittel 3.

Advertisements

Handlinger

Information

3 responses

27 08 2007
Dure

Har du denne rapporten? Du snublet tilfeldigvis over den på vei opp trappen etter å (som vanlig) ha hjulpet noen usedvanlig søte jenter med å bære ulike gjenstander? Det er vel fordelen med å bo i blokk.
Hva skal vi gjøre uten polakker? Det må jo males og mures uansett, og selv om byggebransjen regnes som kapitalintensiv (?) trenger også den hjelp utenfra. Noen løsninger på disse tingene? Vi har vel ikke nok folk selv, eller kan disse behovene dekkes av de som tidligere jobbet i de industriene som legges ned? Hva er det forresten som vil bli lagt ned? Arbeidsintensiv kan jo være så mangt.

27 08 2007
kandidaten

Jeg har den, ja. Lest den også, med unntak av Orvedals alltid like matematiske appendiks. Du finner link til rapporten øverst i posten.

Det er ganske få søte jenter som flytter akkurat nå. Egentlig er det for få søte jenter jevnt over.

Polakkene lindrer omstillingsprosessen vi likevel må gjennom. Byggebransjen går vel som skjermet sektor, den bare øker i størrelse.

16 10 2007
Globalisering - det beste siden Romerriket « Kandidat Weinbergs blogg

[…] har hendt siden Romerriket. Og når Victor Norman åpner munnen, bør man lytte. Jeg har tidligere nevnt rapportene om globaliseringens virkning for Norge og verden som Norman har skrevet sammen med Kjetil Bjorvatn, […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: