Statlig kostholdsvridning

23 06 2007

Nå og da kommer det forslag om at staten skal endre forbrukstilpasningen innen matvarer gjennom for eksempel å avgiftsbelegge sjokolade, potetgull og lignende og heller kutte avgifter på epler og pærer. Nå har et slikt forslag dukket opp i Danmark. Akademiet for de tekniske videnskaber (ATV) har foreslått nettopp en slik avgiftsdifferensiering. I en 108-siders rapport (pdf) argumenterer de for sitt syn.

Innvendigene mot en slik statlig innblanding er mange, blant annet at staten kun bør drive opplysning og heller la folk treffe egne valg. I seg selv en forbilledlig holdning, men når 30 % av norske menn og 20 % av norske kvinner er overvektige er det tydeligvis noe som ikke er godt nok. Innblanding har vi allerede i form av for eksempel sukkeravgift og sjokoladeavgift (selv om det, på tross av hva mange synes å mene, i seg selv ikke er en god grunn til å fortsette med det), differensiert moms: 25 % generelt og 14 % på næringsmidler, rene forbud (for eksempel mot transfett) og landbrukspolitikken.

ATV har blant annet konkludert med at

  • Staten har et ansvar for å sikre en samfunnsmessig forsvarlig regulering på ernæringsområdet. Overforbruk av for eksempel sjokolade medfører samfunnsøkonomiske kostnader som i utgangspunktet ikke er bakt inn i prisen. Det er store fordeler, både for individ og samfunn, ved økte incentiver i retning sunnere kosthold. Avgifter og subsidier er generelt mer akseptert når det gjelder å beskytte individer fra å bli skadet av andre (passiv røyking, promillekjøring) enn når det gjelder å beskytte dem mot seg selv (røyking, drikking, overspising). For eksempel har høye tobakksavgifter definitivt innvirkning på forbruket. Det er ikke forbudt å røyke, men det er relativt billigere å kjøpe en banan enn røyk.
  • Forbedring i ernæring krever et bredt spekter av virkemidler, også økonomiske. Ulike virkemidler påvirker ulike befolkningsgrupper forskjellig. Avgifter vil være et opplagt virkemiddel dersom man ønsker å redusere forbruket av varer som er farlige i store mengder, som sjokolade. Subsidier er på samme måte egnet for å øke forbruket av sunne produkter (dette er på ingen måte et forsvar for dagens norske jordbrukspolitikk). Et slikt subsidie kan for eksempel være å redusere momsen på alle sunne matvarer. Ved subsidier og avgifter bør man dessuten sikte mot de enkelte innsatsfaktorer som er ønsket/uønsket. Det er for eksempel ingen mening i en egen sjokoladeavgift eller en egen brusavgift, men en sukkeravgift. Da beskatter man direkte den skadelige innsatsfaktor uten å forskjellsbehandle ulike produkter eller produktkategorier og vi har fremdeles et rimelig nøytralt system.
  • En inndeling i «sunne» og «usunne» matvarer vil utgjøre den mest hensiktsmessige basis for utforming av de økonomiske virkemidler. Tre analyserte scenarier viser en merkbar vridning i kostholdet ved innføring av avgifter og subsidier på henholdsvis 30 og 20 % (tilsvarende fjerning av dansk moms): Å kun innføre subsidier fører til økt forbruk av sunne varer, men også en liten økning i bruken av enkelte usunne varer mens å kun innføre avgifter fører til redusert bruk av noen usunne matvarer, men kan også føre til økt bruk av andre usunne matvarer (substitusjonseffekter). Den ønskede adferd oppnås først når begge virkemidler taes i bruk: da oppnås grovt sett summen av de to første scenariene. Forbruket av sunne matvarer øker, og effekten blir bedre i «lavere socialklasser» (det regnes fem klasser). Forbruksendringene som følger av slike avgifter og subsidier tilsvarer omtrent de endringene som er ønskelige for å nå de offisielle danske kostholdsrådene. At utslagene er størst i de «lavere socialklasser» (i motsetning til ved informasjonskampanjer) er også bra siden det er disse som fra før har det dårligste kostholdet.
    Kosthold - Forbruksendringer
  • Avgiftsendringer fører selvsagt med seg økonomiske konsekvenser for konsumentene, gevinst ved subsidier og tap ved avgifter. Nettogevinsten økonomisk vil være lavest i de «lavere socialklasser,» men de vil ha den største helsemessige gevinsten. På lang sikt vil en slik avgiftsomlegging kunne gi samfunnsøkonomiske gevinster. Staten vil tape avgiftsinntekter, men vil også få lavere helsekostnader. Innføringen av et slikt system vil ikke være spesielt vanskelig, vi har allerede differensiert moms. I tillegg er sunn mat også bedre for miljøet (der kom den også).
    Kosthold - Økonomiske virkninger
  • Det tar lang tid fra du begynner å drikke til du får skrumplever og det tar ofte også litt tid fra du begynner å overspise sjokolade til du blir fet. I økonomien ville vi neddiskontert disse fremtidige verdiene med en rente på for eksempel 5 %. Det vil si at 100 kroner neste år kun er verdt 95 kroner i dag, at 100 kroner om to år er verdt 90-91 kroner i dag etc. Forbrukere neddiskonterer derimot med mye større prosentsatser enn som så, gjerne 25-40 %. Dermed vurderer vi ulempene ved en helseskade om 15 år som veldig små i dag. Dette bør taes hensyn til i utformingen av politikken.

Familie- og forbrukerminister Carina Christensen (Det Konservative Folkeparti) avfeier på sedvanlig politikervis en slik avgiftsdifferensiering:

«Vi har ingen garanti for, at det flytter forbruget. At et kilo gulerødder kommer til at koste ni kroner, eller en pose chips måske vil blive tre kroner dyrere. Jeg har jo ingen anelse om, at det vil få folk til at ændre adfærd.»

På den andre siden har du vel heller ingen garanti for at folk spiser sunnere dersom gulrøttene koster elleve kroner og en pose potetgull koster det samme?

Advertisements

Handlinger

Information

2 responses

25 06 2007
Dure

Hva er denne statistikken basert på? «30 % av norske menn og 20 % av norske kvinner er overvektige»
Statistikk lyger. Hvis man tar utganspunkt i BMI er jeg svært overvektig, noe som ikke stemmer.
Man skal ikke tro alt man leser, men uansett kunne noe differensiering sikkert vært positivt for de fleste.

25 06 2007
kandidaten

Den er basert på BMI, ja. Det er ikke noe godt mål, men trenden er likevel klar: BMI øker, og da spesielt de siste ti årene. Det skyldes neppe at alle har fått økt muskelmasse.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: