Det ropes i skogen. Skogen er full av kraftmaster

19 06 2007

Det ropes om kraftkrise i Midt-Norge også i år. Men i år er det visst alvor. Det var visstnok alvor i fjor også, men denne gangen er det visst reell fare, så nå skal det bygges ut nye kraftgater. Det billigste er å bygge dem ved hjelp av opptil 44 meter høye master gjennom 400 kilometer av vakker natur.

Men det er ingen grunn til å engste seg: det blir ingen kraftkrise.

Med mindre politikerne skaper en.

Den enkleste løsningen er å la markedet ta seg av den varslede krisen. Det vil si at prisene vil variere med tilbud og etterspørsel uten at det blir behov for rasjonering. Hvor prissensitive forbrukerne (etterspørselens prisselastistitet) vil avgjøre hvor store prisendringene blir. Når det gjelder elektrisitet, er etterspørselen uelastisk, det vil si at vi for prisøkning på 1 % vil vi få forbruksreduksjon på mindre enn 1 %. I et tørrår kan det bli behov for å redusere forbruket med 2 TWh. Sluttbrukerprisen kan dermed komme til å øke med 50-100 % alt etter hvor uelastisk etterspørselen er. Dette er politisk uspiselig, spesielt dersom det skulle bli store prisforskjeller mellom regionene. Ved høy etterspørsel og lite nedbør vil vi kunne få lengre perioder med høye og ustabile strømpriser (at høyere priser fører til at tidligere ulønnsomme utbyggingsprosjekter da blir lønnsomme, er av underordnet betydning).

Politikerne vil altså få behov for å gjøre noe. Vanligvis er det ikke et spesielt godt tegn, ei heller her. For eksempel kan de tenkes å innføre maksimalpris. Det fører til at etterspørselen blir fullstendig uelastisk (vertikal etterspørselskurve), og markedsmekanismen settes ut av funksjon. Det kan gi et langvarig skille mellom tilbud og etterspørsel og i verste fall energikrise og rasjonering.

Et annet alternativ er mobile gasskraftverk av den typen Statnett har kjøpt inn to av. Dette er problematisk på to måter. For det første er de mer forurensende enn vanlige gasskraftverk. I det store bildet blir utslippene små, men når man ser på den kalabaliken som ble skapt under de første gasskraftdebattene er det neppe grunn til å forvente mindre bråk her. Spørsmålet er likevel om politikerne vurderer dette som et mindre onde enn for eksempel rasjonering. Den andre måten som er problematisk er at denne nye, midlertidige kapasiteten vil føre til reduserte priser og dermed manglende incentiver for å bygge ut større kapasitet. I verste fall kan de midlertidige kraftverkene bli permanente.

Linjenettet utvides gradvis med ny linje i 2009 og en større utvidelse som blir ferdig i 2012. Så lenge har ikke Statnett (altså staten) tenkt å vente og vil altså bygge 400 km kraftgater for å forsterke hovednettet for kraft. Ormen Lange-prosjektet er det som kan bli den berømte dråpen som får begeret til å renne over. Det trengs store mengder elektrisitet for å drive landanlegget, og det kan i år med lav elektrisitetsproduksjon gi veldig høye priser og store forskjeller mellom kraftregioner. De kritiske røstene som ble reist i forkant av Ormen Lange-prosjektet ble elegant feid unna av Olje- og energidepartementet.

Statnett har i oppdrag å gjennomføre oppdragene sine på en best mulig måte samfunnsøkonomisk sett. Bedriftsøkonomisk er det ingen tvil som at det er billigere med kraftgater over fjellet enn det er å grave ned kablene eller legge dem til vanns. Problemet med samfunnsøkonomiske regnestykker er at det er så vanskelig å sette en pris på ting som uberørt natur, fremtidige turistinntekter og ikke minst fremtidige generasjoners ønsker. Ikke bare er det vanskelig å tallfeste, det blir nødvendigvis et stort innslag av subjektivitet.

Det blir ingen krise med mindre politikere roter det til.

—–

Forresten: En stor synder i Midt-Norge er industrikraftregimet. Man kan spekulere på hvor lurt det er å selge langvarige fastpriskontrakter billig på en vare som normalt vil variere sterkt i pris. Staten har gjort dette med begrunnelse i langsiktighet. Når nå disse kontraktene nærmer seg utløp, hadde regjeringen trolig ønsket å fornye dem, men det setter EØS-reglene en stopper for. Sosialistisk Ungdom og Senterungdommen krever at vi fremdeles skal ha sterkt subsidierte kraftpriser (i seg selv et godt argument for ikke å ha det). Hvorfor akkurat den kraftkrevende industrien skal forskjellsbehandles, sies det ingenting om. Det ville vært mer interessante argumenter å lese. I Midt-Norge forbruker Hydro Sunndalsøra omtrent like mye energi (cirka 5 TWh) som resten av regionen tilsammen (cirka 11 TWh). Hydro får kjøpe denne kraften til 18 øre pr KWh (tall i forbindelse med utvidelsen i 2002), altså godt under markedspris. For det første kan man spørre seg om dette er en fornuftig bruk av samfunnets ressurser. For det andre kan man spørre seg om det er rettferdig. Svaret er nei på begge deler. Dersom Hydro mener det i utgangspunktet er mest lønnsomt å bygge fabrikken på Island, så bør de bygge fabrikken på Island. Hvorfor det er så viktig at den på død og liv må ligge i Norge er ikke så enkelt å forstå. At man skal gi billig kraft til noen og dyrere til andre er åpenbart ikke rettferdig. Billigere kraft til Hydro betyr dyrere kraft til forbruker. En gjennomgang av flere av denne debattens argumenter finnes hos Odd Sevje.

En god artikkel om situasjonen kan også leses hos SSB (pdf).

Advertisements

Handlinger

Information

5 responses

19 06 2007
Dure

Politikerne elsker kriser. Da er det alltid noen som får svi, og da kan politikerne komme som reddende engler og diskutere tiltak som gjør at alle kan få all den strømmen de trenger. Selvfølgelig blir det med snakket. Til gjengjeld får de stemmene ved neste valg. (Det ville selvfølgelig vært mer effektivt om de hadde brukt transformasjonsledelse og Duregrammet enn denne transaksjonsledelsen).
Kalabaliken ja. Det var et nytt ord.
Hva hadde vel Norge vært uten kraftkrevende industri og bønder? Jo ingenting. Disse 2 gruppene er jo grunnpilarene i det norske samfunnet. Aluminim til syklene og mat på bordet. Trenger vi mer?

Ps Har du syklet opp den bakken på bildet der oppe. Er rar hvis jeg sier at jeg fikk lyst til å sykle opp den bakken bare av å se på den? Den er vel ikke altfor lang?

19 06 2007
kandidaten

Sant, denne regjeringen har i alle fall bevist at de stort sett har det i kjeften. Det gjelder dessverre ikke i alle saker, blant annet lot de Prior kjøpe Norgården og Øystein Djupedal seile avgårde på sitt hvileskjær. Det har altså skjedd ulykker før, og det kan skje igjen.

Kalabalik er forresten svensk og betyr noe slikt som tumult.

Jeg har syklet opp, ja. Det er en fin bakke, ikke altfor bratt og ganske kort, så det er slett ikke rart du har lyst til å sykle opp. Naturen er jo ganske fin også.

20 06 2007
Erlend K

Spennende og fyldig innlegg..! Har du tenkt på dette lenge..? Som vanlig er jeg stort sett enig med deg. Hvor har du funnet ut at elektrisitet har uelastisk etterspørsel..? 😉

(Jeg liker jo generelt at man disser regjeringen..)

Ellers vil jeg gi kred for den nye layouten på sida. Flott bilde..! 😀

21 06 2007
kandidaten

Jeg har hodet fullt av tanker hele tiden, men jeg skrev litt om dette i forbindelse med den nevnte SSB-artikkelen. Nødvendighetsgoder har ofte uelastisk etterspørsel: melk, brød, elektrisitet etc. Det er i og for seg intuitivt, men står også nevnt spesielt i SSB-rapporten.

23 06 2007
Mikaj

Hvor er bakken da og hvor lang er den?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: