Hva føler Jens Stoltenberg om å lyve?

25 05 2007

Vi har en statsminister som lyver. Jeg lurer på hva han føler om det. Ikke nok med at han i løpet av fire år omkalfatret politikken sin fullstendig, men han preiker til stadighet tull. Dagens regjering hadde for eksempel aldri gjennomført delprivatisering av Statoil. Man kan også lure på om de hadde satt ned en pensjonskommisjon med samme mandat eller innført reformer i helsevesenet. I dag er det nemlig en radikalt motsatt politikk, og en av to Stoltenberg-utgaver må ha servert minst en løgn, siden han sier forskjellige ting hele tiden. For eksempel i Dagens Næringsliv forrige lørdag:

«Jeg har stor tro på marked når det gjelder salg av sko, dresser eller aluminium. Men det går et skille i det politiske landskapet i spørsmålet om hvor markedet har sin plass og hvor markedets logikk ikke virker. Forutsetningen for at markedet skal virke, er at det faktisk finnes et marked. Det må være økonomiske drivere som gjør det lønnsomt å konkurrere. Det markedet finnes for aluminium, men ikke for eldreomsorg.»

Økonomiske drivere som gjør det lønnsomt å konkurrere kan også være statlig støtte og subsidier. Dersom dette plutselig ikke teller i omsorgssektoren, hvordan kan det da telle i for eksempel jordbrukssektoren og innenfor industrien? For uten massive subsidier hadde vi ikke hatt det store, spredte og dyre jordbruket vi har i dag, uten subsidiert strøm til industrien hadde den også vært kraftig redusert.

«Dette skyldes blant annet at det er lett å telle og dermed sette pris på en aluminium, men det er vanskelig å måle og prise omsorg, varme og nærhet. Resultatet blir lett «stoppeklokkeomsorg» med detaljerte tidsskjemaer, kontroll og byråkrati.»

Og denne mannen er samfunnsøkonom. Det er like lett å telle eldre som det er å telle barn, og omsorg, varme og nærhet trengs også i en barnehage. Likevel har vi private barnehager. Her er det tydeligvis snakk om intet mindre enn et under på jord. Og «stoppeklokkeomsorg» er selvsagt forferdelig. Da er det selvsagt mye bedre at noen må vente i det uendelige fordi hjemmehjelpen ikke kommer til avtalt tid fordi hun bruker for lang tid hos forrige person på lista.

«En annen grunnleggende forskjell mellom aluminium og omsorg er at i markedet for aluminium er det to parter, selger og kjøper. I konstruerte markeder for omsorg er det tre parter: selger, mottaker av tjenesten og det offentlige som betaler. Derfor kan dette aldri bli et vanlig marked, men noe politikere må konstruere.»

Så et marked er noe med to parter, mens et marked med tre parter ikke er et marked? Interessant konklusjon. Med andre ord er markedet for norske jordsbruksprodukter omtrent like fraværende? Uten et konstruert trepartsystem der staten betaler bøndene et tosifret milliardbeløp årlig hadde det ikke eksistert mye til helnorsk landbruksmarked. Muligens hadde etterspørselen etter private helsetjenester ikke betalt av staten sågar vært større enn etterspørselen etter norske poteter. Det offentlige betaler også aluminiumsindustrien, om enn indirekte, gjennom subsidierte kraftpriser.

«Et markedsbasert system krever også ressurssterke brukere som kan sette seg inn i hva markedet har å tilby. Jeg vet at veldig mange eldre har store ressurser, og kan ta egne valg. Det er bra. Men vi kan ikke lage systemer basert utelukkende på den bevisste og handlekraftige forbruker, når vi vet at 80 prosent av de som er på sykehjem er demente. De som ikke kan ta egne valg, og ikke har ressurssterke pårørende, har også krav på det beste tilbudet.»

Så dersom det skal være et marked for noe må man per definisjon være ressurssterk? Det spørs vel hva man har et marked for, men det er selvsagt en fordel. Men når Stoltenberg påstår at systemet gavner utelukkende bevisste og handlekraftige forbrukere virker det som om han tror alternativet til et fullt ut offentlig helsevesen er et fullt ut privat helsevesen. Hvorfor ikke ha begge deler, konkurranse gjør tross alt alle bedre. Og ikke alle kan få det beste tilbudet, selv om det selvsagt hadde vært ønskelig. Noen er bedre enn andre og noen må få bedre tilbud enn andre, ubehagelig som det enn er.

Jeg tror Jens Stoltenberg hadde strøket i SAM010 – Introduksjon til mikroøkonomi ved NHH dersom han hadde lirt av seg noe slikt på eksamen. Som samfunnsøkonom er det dermed grunn til å anta at han snakker mot bedre vitende. Jeg tror det er en ganske spesiell følelse å vite at man lyver til det norske folk.

Advertisements

Handlinger

Information

One response

25 05 2007
Erlend K

Meget, meget interessant post… Og du har jo helt rett. Victor Norman har jo sagt at mannen er en glitrende samfunnsøkonom (og det Victor sier, stemmer jo som regel…)

Da blir det altså – igjen i ordene til Norman – «sløsing med talent» å sette denne mannen til å være statsminister. Han burde heller vært foreleser der han slipper å ta hensyn til at noen skal gjenvelge ham hvert fjerde år…

(Jeg skjønner poenget til Stoltenberg med at ikke alle eldre ønsker å opptre som «konsumenter» i «omsorgsmarkedet». Det har jeg også nevnt flere ganger i diskusjonene jeg innimellom har med meg selv eller noen andre. Og selvfølgelig skal det finnes et utmerket tilbud for dem..! Men de som har lyst til å velge, må da vel også få lov til det..?)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: