Landbruksoppgjøret: 4,7 % dyrere frukt og grønt

26 04 2007

Denne teksten gjelder 2007. For en mer prinsipiell gjennomgang av jordbruksoppgjøret, hvorfor det er inneffektivt og antydninger om hvordan det alternativt kunne vært satt sammen, finner du her.

Vårens vakreste eventyr, landbruksoppgjøret, nærmer seg med stormskritt. Bøndene kan godt tenke seg litt ekstra penger i kassen og ønsker at tidligere styremedlem i Bondelaget, nå landbruks- og matminister, Terje Riis-Johansen skal gi dem det. I år har de fått 11 milliarder og neste år kunne de godt tenke seg over 13 milliarder.

Konsekvensene vil ifølge Aftenposten blant annet bli at
– Storfekjøtt går opp 2 kroner for kiloen.
– Melken skal opp 10 øre pr. liter.
– Fårekjøtt opp 4 kroner pr. kilo.
– Egg opp 35 øre.
– Frukt og grønnsaker skal opp 4,7 prosent.
Spesielt det siste er interessant all den tid det i det siste har foregått en diskusjon om hvorvidt frukt og grønt bør gjøres billigere og sjokolade og snacks dyrere for å vri konsumet i en sunnere retning. Nå kan man gjerne diskutere om det er riktig å påvirke konsumentadferd ved å differensiere avgifter, jeg ser ikke noe umiddelbart problem i det. Jeg betaler 30 kroner for 500 gram druer og synes det er mer enn dyrt nok allerede. Samtidig kan jeg sikkert få en pakke potetgull på 350 (?) gram for cirka 15 kroner og brus koster vel cirka det samme som juice. Endringer kan for eksempel gjøres ved å redusere merverdiavgiften på frukt og grønt og øke merverdiavgiften og særavgifter på usunne varer, men dette er en politikk Finansdepartementet aldri har vært tilhengere av og som Jens Stoltenberg heller ikke er særlig glad i. I motsatt ende står Sylvia Brustad og Åslaug Haga, begge tilhengere av differensiert merverdiavgift.

Spørsmålet er hvorfor dette er upopulært. Det kan ikke være fordi det kan føre til et uoversiktlig system. Alle som har prøvd å lese noe fra jordbruksoppgjøret (eller for den del fra departementet) vil se at dersom det er noe man liker, så er det detaljer og uoversiktlige systemer. Muligens er grunnen heller at det ene unntaket fra reglene vil føre til et ras av nye krav om unntak. Tollsatsene bør uansett reduseres slik at vi får et økt tilbud og økt press på prisene. Hvor store virkningene blir har jeg ikke sett tall på (tollsatsene varierer jo også), men effektene er der helt sikkert. Med egenpriselastisiteter på 0,5-1 betyr det at en prisnedgang på 1 % vil føre til en forbruksøkning på 0,5-1 % forutsatt at priser på andre matvarer holdes konstant (pga krysspriselastisiteter som for eksempel fører til at forbruket av frukt går ned dersom bare kjøttprisen senkes).

Dette var bare et par løse tanker, mer om landbruksoppgjøret kommer helt sikkert senere, det er alltid mye å ta tak i.

Advertisements

Handlinger

Information

5 responses

30 04 2007
Dure Kmick

REDUSERE TOLLSATSENE!!!!!! HAR DU GÅTT FRA FORSTANDEN??????? Hvis alle bøndene går konk kommer hele Norges befolkning til å dø av sult når Sovjet okuperer oss og kutter alle forsyningslinjene fra utlandet.

1 05 2007
Mikaj Noduckson

Halvverte de ikke momsen på mat for noen år siden?
Enig i det at de godt kan ha litt ulik moms, men ikke for mye, vi skal jo kunne momse i oss det vi vil. Tror Kandidaten kommer til å bli en god økonom.

3 05 2007
Mikaj Noduckson

FF Gundersen har vistnok sagt at 46% av EUs budjsett går med til landbruk, så kanskje Kandidaten har noen bedre forslag til hva disse pengen kan burkes til?

3 05 2007
Kandidat Weinberg

@Dure

Du har et godt poeng. Et av bøndenes to poenger, faktisk.

@Mikaj

Jo, den ble halvert (et av Senterpartiets hjertebarn), men senere økt igjen. Den er nå 14 %, mens den for andre varer er 25 % (med enkelte unntak). Det finnes som nevnt andre avgifter man kan benytte (sukkeravgifter o.l.), men den store synderen er den massive landbruksproteksjonismen.

Sarkozy har sagt at 60 % av Frankrikes BNP går med til å betale offentlig ansatte og renteutgifter på den enorme statsgjelden. Så kan du i tillegg legge til at absurde landbrukssubsidier ikke gjør den saken bedre.

Det er sikkert et utall saker som gir høyere nytte enn landbrukssubsidier. Erlend vil sikkert foreslå at noe brukes på miljøtiltak. Alternative anvendelser har jeg ikke satt meg inn i. Det ante meg at tallet var høyt, men ikke så høyt. 46 % er jo borti natta.

4 05 2007
HankRearden

Allikevel er støtten per bonde langt større i Norge enn i EU….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: