Om verdensfred og bomber

6 03 2007

«Eg likar ikkje bomber.»
Valgerd Svarstad Haugland

Inspirert av et blogginnlegg, en norsk debatt og en internasjonal undersøkelse kan man begynne å lure på hvem eller hva truer verdensfreden? Det er selvsagt mange ulike svar på dette alt etter hvem man spør, men i det siste har noen altså sagt tydelig fra hva de mener.

BBC World Service står bak den nevnte undersøkelsen og i beste BBC-ånd sparer man ikke på noe: 28 000 personer i 27 land er spurt om hvilke land de mener har mest negativ innflytelse i verden. En 23-siders rapport er tilgjengelig for de som er interessert i slikt noe (pdf-fil).

Til høyre er svarene illustrert. Først og fremst Israel og Iran og deretter USA og Nord-Korea blir utropt som verdens sorte får. Det er ganske greitt å tenke seg til årsakene her. Et par raske geo-fakta:
– Amerikanere, kenyanere og nigerianere er i utakt med resten av verden i synet på Israel, 41 % av amerikanerne mener Israels innflytelse i hovedsak er positiv.
– Flertallet av egyptere og indonesiere mener Irans innflytelse på verden er av den positive sorten.
– Islamske land er gjennomgående mer positive til Nord-Korea enn andre (trolig siden sistnevnte land har utfordret USA). Her er det svært skarpe skiller mellom regionene.
– Amerikanere er delt i synet på seg selv (57 % har et positivt syn, mot 71 % i 2005) og har størst støtte fra Nigeria, Kenya og Filippinene. Av europeere er det bare i Italia og Polen mer enn en tredel av de spurte mener USA gjør en god jobb. Fellesnevneren er at folk for hver undersøkelse blir stadig mer negative.
For flere fakta henvises til rapporten.

Og nå: litt bombestoff
Atombomber er i skuddet som aldri før og Iran og Nord-Korea driver stadig med utvikling av atombomber. Sistnevnte er kommet lengst og har noe brukbart på gang. De to andre mislikte landene har det allerede (i tillegg har i alle fall Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India og Pakistan bomber). Det gjøres av og til et poeng av at India og Pakistan ikke har kriget etter at begge land fikk atomvåpen. Dette minner om teorien med det fengende akronymet MAD – Mutual Assured Destruction. For India og Pakistan kan resonnementet for eksempel være som følger: Dersom Pakistan bomber India og på den måten utraderer mesteparten av atomarsenalet deres, vil likevel det lille som er igjen i India være nok til å bombe hele Pakistan tilbake til krittiden.

Faren med dette er teorien med det enda bedre akronymet NUTS – Nuclear Utility Terrorist Syndrome. Hva skjer dersom Osama får tak i en slik bombe. Store deler av verden mener det samme vil skje dersom Iran og/eller Nord-Korea får tak i en slik bombe: blendet av hat vil man opptre irrasjonelt og avvike fra MAD og faktisk bruke bombene. Nå er jeg ikke helt sikker på at det siste medfører riktighet, begge landene vet at dersom de skulle bombe USA, kan de regne med at verdenskartene må tegnes på nytt: Afghanistan og Armenia blir kystland mens Sør-Korea blir en halvøy. Verre er det med terrorister. De har ingenting å tape på å bombe mindre, utvalgte mål. For det første er det vanskelig å hevne seg på dem og for det andre er det enda verre å forsvare bruk av atomvåpen mot for eksempel Iran, Irak eller Afghanistan dersom det ikke er landene selv som angriper.

Jeg skal ikke kjøre noen dypere utenrikspolitisk analyse her, men jeg sier som Yan Friis: «Vi er imot krig.»

Advertisements

Handlinger

Information

3 responses

6 03 2007
Erlend K

Jeg støtter både Valgerd og Yan her… Tenk for en flott verden det hadde vært hvis alle hadde vært som dem. Tror jeg iallefall… 🙂

Tror nok likevel at verden innimellom er så komplisert at verken de eller jeg har den fulle oversikten. Da tror jeg militære operasjoner iblant kan være nødvendige…

Dessuten så har jo Yan lyst på litt sånne militære medaljer og sånn, da.. Men det er kanskje for fin marsjering og denslags..? 😉
«Jeg er imot krig», sa mannen som av og til leker sånne «Hva hvis tyskerne kom nå?»-leker i parkeringshuset… 😀

7 03 2007
Kandidat Weinberg

Nja, Yan vil jo forby pinnekjøtt og risengrynsgrøt i jula og heller innføre ribbe- og rømmegrøtdiktatur.

Når det gjelder hans holdning til krig og dragning mot å leke krig/agent er vi derimot fullt på linje.

Militære operasjoner må uansett være siste utvei, og det bør gjøres hakket mer edruelig enn hva som hittil har blitt gjort. Hele Irak-sagaen er jo en farse nesten uten sidestykke. Wolfowitz gjorde for eksempel en så dårlig jobb at han ble forflyttet til stillingen som direktør i Verdensbanken.

8 03 2007
Erlend K

Sant, sant…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




%d bloggers like this: