Årets VM-finale i snooker var på forhånd spådd å bli en relativt kjedelig og kortvarig affære. Det viste seg å stemme. Mens de par siste års finaler har vært spennende og vart til langt ut på natten, ble årets finale avsluttet lenge før klokken viste 22. Tidenes snooker-fenomen var for god i år, og Allister Carter, som nå har tapt 9 av 9 kamper mot O’Sullivan, hadde ikke en sjanse i havet. Et artig poeng er forresten at begge er fra Essex - det er litt igjen å gå før snooker er en virkelig global sport. Ikke i en eneste kamp var Ronnie noe i nærheten av å være truet. Han vant med minst fem partier i samtlige runder, og i semifinalen gruset han tidenes beste spiller, Stephen Hendry, 17-6 i en av historiens større oppvisninger.
Hillary Clinton klinker til med en kraftsalve mot økonomer i forbindelse med at de går ut mot hennes forslag om å fjerne drivstoffavgiften i sommer:
- Vi kan ikke høre på synspunktene til en elite som alltid vil gjøre ting verre for et stort flertall av amerikanerne.
Dette er det samme som FrP gjorde i gamle dager (nå går de litt stillere i dørene offentlig). Etter at de gang på gang rettmessig ble kritisert av økonomer, ble økonomene nedsettende kalt vever- og skredderøkonomer, hvilket selvsagt overhodet ikke var positivt ment. Interessant i denne saken er det at professorene Greg Mankiw og Paul Krugman mener akkurat det samme. Det skjer cirka en gang hvert skuddår. Interessant, men ikke overraskende, forslaget må være et av de dummeste i hele valgkampen.
Det er feil type skattekutt, det er å gi bort penger til diverse regimer i Midt-Østen, det gir fryktelig lite nytte og det er skrekkelig lite miljøvennlig. Men det går sikkert hjem hos mange velgere.
Heller laber uttelling også denne uken. 2+1 rette er ekstremt lite og skrekkelig langt unna å tjene inn de 40 kronene kupongen kostet. Totalt har nesten 200 gode kroner forsvunnet ut vinduet. Denne uken utgjør det 4 kg hvitost på Spar. Med D-vitaminer. Egentlig helt galt tidspunkt å ha et slikt tilbud på i Bergen, ettersom sola skinner hele våren.
Jeg gjør som Brian Paddick og tar sjansen på å unngå en “Dewey defeats Truman”:
Londons innbyggere har talt: de vil ha den lett eksentriske og uhyre karisematiske Boris Johnson (som ikke er russer og som egentlig heter Alexander Boris de Pfeffel Johnson) som sin borgermester. Det betyr at de etter åtte år hiver Ken Livingstone, Røde-Ken, mannen som etter sigende aldri har tapt et valg, ut av kontorene.
“I don’t say he’s a great man. Willy Loman never made a lot of money. His name was never in the paper. He’s not the finest character that ever lived. But he’s a human being, and a terrible thing is happening to him. So attention must be paid. He’s not to be allowed to fall in his grave like an old dog. Attention, attention must finally be paid to such a person.”
Linda Loman
Arthur Millers briljante “En handelsreisendes død” er Bjarte Hjelmelands favorittstykke og det kan vel derfor knapt kalles overraskende at stykket er satt opp på Den Nationale Scene i år. Jeg har elsket dette stykket siden første gang jeg leste det og Lasse Kolsruds regi på DNS yter i høyeste grad stykket rettferdighet, selv om noen reagerte på at de har satt det opp på Småscenen. Det gjør i og for seg ikke stort, stykket passer godt i det intime lokalet.
En av SVs ideologer, Audun Lysbakken, har boltret seg i Dagbladets spalter igjen, denne gang har han fått med seg et stikk til landets økonomistudenter:
“[...] teorier som tusener av studenter lærer ved norske høyskoler og universiteter i dag, som en viktig del av økonomifaget. Her er offentlig velferd sett som en brems for effektiviteten. Offentlig sektor er ikke forbudt, men det har alltid en pris, er alltid en kostnad.”
Dette er naturligvis ikke sant, men det passer nok godt inn i Lysbakkens retorikk og da er det ikke så viktig med hvor sant det er. Etter tre år på NHH kan jeg fremdeles ikke huske å ha hørt særlig mye om at velferdsstaten er en brems for effektiviteten. Selvsagt er det store rom for effektivisering i det offentlige, men det er ikke det samme som å si at den er en brems. At offentlig sektor på visse områder kan være bra for effektiviteten blir det også stadig mer oppmerksomhet omkring.
For svar på resten av det Lysbakken lirer av seg, se Vox Populis gjennomgang. Like grundig og gjennomarbeidet som vanlig.
Etter tilbakeslaget forrige uke er vi denne uken tilbake på sporet og gode penger forsvinner ut vinduet. 3 rette er ikke stort å skryte av, men det gir i alle fall penger på den imaginære bankkontoen. Hva får man for 155,41 kroner? En engangsgrill og grillmat for fire studenter som synes det er for ille i bruke all tilgjengelig tid på hjemmeeksamen når det likevel er sommer i april, for eksempel. Plastbestikket kommer antageligvis etter neste trekning.
Det er eksamenstid på NHH og snooker-VM fra Sheffield, så innleggsfrekvensen blir ustabil fremover. I mellomtiden: ta en titt på denne fascinerende versjonen av Kate Bushs Wuthering Heights fremført av The Ukulele Orchestra of Great Britain. Den fanget meg.
Denne uken ble det endelig gevinst. 4+1 rette ble det denne uken. Dermed 45 kroner inn på konto. Dessverre gikk også 40 kroner ut i og med at kupongen koster litt penger. Netto gevinst ble dermed den vanvittige sum av 5 kroner. Ikke mye å bli fet av. Sannsynligheten for at jeg skulle vinne den dårligste premien gitt at jeg faktisk vant, var i overkant av 80 %, så det er kanskje ikke så rart premien ikke ble større. Status etter denne uken:
I dag begynner verdensmesterskapet i snooker igjen. For de som ikke kan reglene: her er et kort sammendrag. I fjor stilte jeg blant annet spørsmålet om Mark Selby kunne få sitt store gjennombrudd. Det fikk han til gangs: han gikk helt til finalen, der han ble slått av John Higgins. Årets favoritter er, ikke overraskende, mange av de samme spillerne som i fjor. De som har god husk vil altså huske deler av denne listen over favoritter fra i fjor:
Londons innbyggere har talt: de vil ha den lett eksentriske og uhyre karisematiske Boris Johnson (som ikke er russer og som egentlig heter Alexander Boris de Pfeffel Johnson) som sin borgermester. Det betyr at de etter åtte år hiver Ken Livingstone, Røde-Ken, mannen som etter sigende aldri har tapt et valg, ut av kontorene.
