Weinberg

Det er mai og det er igjen klart for årets jordbruksoppgjør. Onde tunger vil ha til at det i Norge bare er to som har oversikten over de norske jordbrukssubsidiene: Vårherre og departementsråd Per Harald Grue. I det siste skal dog Vårherre ha begynt å miste oversikten.

Først litt fakta: Nordmenn betaler hvert år over 20 milliarder i jordbrukssubsidier, det vil si i snitt cirka 320 000 kroner per årsverk. I 2002 ble det beregnet at en gjennomsnittsfamilie årlig betalte 20 000 i støtte til bøndene over skatteseddelen og gjennom høye priser. Gjennomsnittstollen på jordbruksvarer var i fjor 137,6 %. Det kan høres overraskende lavt ut, men tollsatsene varierer fra 0 % på bomull til 624 % på dyreprodukter [1]. Vi har verdens høyeste toll på jordbruksvarer og vi har størst andel varer med tollsats over 100 %. Den årlige jordbruksstøtten er nok til finansiere landets barnehager, bistanden eller folketrydens helsedel. Tabellen under viser sammensetningen av støtten for årene 1998-2004 (hentet fra Økonomisk Forum 1/2006). Statsstøtten er den delen som betales via skatteseddelen over statsbudsjettet. Skjermingsstøtten er det vi betaler i form av for høye priser. I praksis er denne støtten en regressiv skatt, det vil si at den effektive skattesatsen blir høyere dess fattigere du er, fordi man bruker en relativt mindre del av inntekten på mat dess rikere man blir. Dette burde forarge begge sider av det politiske spekteret, men det ser ikke ut som om noen har hengt seg nevneverdig opp i det.

Les mer

Åknesremna er en del av fjellmassivet Åknes i Stranda kommune på Sunnmøre. Selve Åknesremna er allerede en rikskjendis i og med at den har potensiale til å lage nok en nordvestlandsk raskatastrofe. SINTEF har laget en modell av de mest berørte delene av fjorden og sluppet løs et realistisk ras for å se hva som så skjedde og om det stemte med modellene.

Når det gjelder selve raset er det vanvittige dimensjoner det er snakk om:

Se bilder, videoer og les mer

Jeg gjør som Brian Paddick og tar sjansen på å unngå en “Dewey defeats Truman”:

Londons innbyggere har talt: de vil ha den lett eksentriske og uhyre karisematiske Boris Johnson (som ikke er russer og som egentlig heter Alexander Boris de Pfeffel Johnson) som sin borgermester. Det betyr at de etter åtte år hiver Ken Livingstone, Røde-Ken, mannen som etter sigende aldri har tapt et valg, ut av kontorene.

Les mer

“I don’t say he’s a great man. Willy Loman never made a lot of money. His name was never in the paper. He’s not the finest character that ever lived. But he’s a human being, and a terrible thing is happening to him. So attention must be paid. He’s not to be allowed to fall in his grave like an old dog. Attention, attention must finally be paid to such a person.”

Linda Loman

Arthur Millers briljante “En handelsreisendes død” er Bjarte Hjelmelands favorittstykke og det kan vel derfor knapt kalles overraskende at stykket er satt opp på Den Nationale Scene i år. Jeg har elsket dette stykket siden første gang jeg leste det og Lasse Kolsruds regi på DNS yter i høyeste grad stykket rettferdighet, selv om noen reagerte på at de har satt det opp på Småscenen. Det gjør i og for seg ikke stort, stykket passer godt i det intime lokalet.

Les mer

Jeg så en slags globaliseringsdokumentar i går. “En slags” på den måten at spekulative vinklinger, overdramatisk musikk og i overkant friske påstander i mine svekker inntrykket av en seriøs film. John Pilgers film “The New Rulers of the World” er likevel en ektefølt film og som, om man lar de overdramatiske effektene ligge, har en del gode poenger. Filmen dreier seg for en stor del om globaliseringens negative virkninger på Indonesia, illustrert både ved velkjente fakta og mindre kjent informasjon.

Les mer

“It is a truth universally acknowledged, that a single man in possession of a good fortune, must be in want of a wife.”

På ett eller annet tidspunkt fikk jeg, et medlem av den mannlige delen av verdens befolkning, en idé om at jeg burde lese Jane Austens mest kjente roman. Dette førte til minst én overrasket reaksjon - hvor mange menn leser egentlig gamle kjærlighetsromaner? Antageligvis for få, for alle burde lese denne. For det er som de som har lest den et utall ganger sier: selv om du vet så inderlig vel at Elizabeth og Darcy ender opp sammen til slutt må du bare lese videre for å se om det virkelig skjer. Men boken er noe mer enn bare kjærlighet mellom to personer, Les mer

Her skal du få et tilbud du ikke kan avslå: Hva om jeg får deg til å betale mer for en allerede kraftig overpriset vare? Ikke overbevist? Hva om jeg i tillegg sier at denne varen ikke er noe bedre enn de billigere versjonene og at den presser fattige produsenter ut av markedet?

Les mer

Nasjonalformuen viser veldig grovt sagt hva landet er verdt. Verdien bestemmes av den fremtidige velferden den kan gi oss. Mange tror antageligvis at oljen er viktigere enn den virkelig er. Faktisk utgjør ikke oljen i bakken (4 %) og oljen som er pumpet opp (1 %) mer enn 5 % av nasjonalformuen. I 2004 ble den totale nasjonalformuen anslått til 55,2 billioner kroner ikke medregnet alt som ikke har markedsverdi, for eksempel sunnmørsalper uten 45 meter høye kraftmaster.

Realkapital er ting som bygninger og maskiner. Disse er mye mer verdt enn oljeinntektene og utgjør 7 % av nasjonalformuen. Men mens oljen forsvinner og bygningene og maskinene må erstattes, har vi alltid arbeidskraften, med mindre vi uføretrygder og afp-er oss bort fra den. Solide 88 % av nasjonalformuen utgjøres av arbeidskraft. Så kan vi tenke på det neste gang tabloidene slår opp at nå kunne vi fått en halv million hver fra oljefondet og at for alle disse pengene kunne vi fått 25 000 Grandiosaer hver.

Se figur