Weinberg

Jeg gjør som Brian Paddick og tar sjansen på å unngå en “Dewey defeats Truman”:

Londons innbyggere har talt: de vil ha den lett eksentriske og uhyre karisematiske Boris Johnson (som ikke er russer og som egentlig heter Alexander Boris de Pfeffel Johnson) som sin borgermester. Det betyr at de etter åtte år hiver Ken Livingstone, Røde-Ken, mannen som etter sigende aldri har tapt et valg, ut av kontorene.

Les mer

Den britiske tenketaken Centre for Policy Studies har publisert en rapport, “Big, Not Better?”, der de konkluderer med at land med lave skatter både klarer å finansiere offentlig sektor bedre samt gi høyere vekst. På toppen av det hele klarer de dette uten av inntektsfordelingen skades.

Basert på data for 20 land over en tiårsperiode finner de at veksten i land med liten stat er mye høyere enn land med stor stat; 5,4 % mot 2,1 %. Les mer

Via Carl Bildt:

I Tjetjenien lyckades man med konststycket att åstadkomma ett valdeltagande på 99,5 % och ett stöd för Enade Ryssland på 99 %.

Inte illa. Tacksamheten kände knappt några gränser.

I to valgdistrikter fikk Putins parti henholdsvis 104 % og 109 % oppslutning. Her er en artikkel om hvorfor Putin er så populær. Hovedpoenget er at han har sikret stabilitet etter det kaotiske 90-tallet.

Valgfusk? Tydeligvis irrelevant for Sarkozy.

Oppdatering:

Så er det også klart at Dmitrij Medvedev blir Russlands president fra mai neste år. Det ble godt tatt imot av børsen, som forventer en videreføring av Putins økonomiske politikk fra en av de mer liberale, troverdige presidentkandidatene. Siden Medvedev nå er stryreleder i Gazprom, gir det ikke høye odds dersom man tipper at Putin neste sommer er statsminister og Gazproms styreleder.

Området sør for Sahara er en kronisk verkebyll i den økonomiske utviklingen. Mens resten av verden, og da i særdeleshet utviklingsland, synes å bare fortsette å vokse, har denne delen av Afrika slitt med i det hele tatt å få til vekst. Slik har i alle fall tonen vært de siste 30 årene og hver gang det kommer positive meldinger, blir de like fort slått tilbake. Så får vi håpe at de nye positive signalene tyder på noe holdbart:

Les mer

Robert Mugabe er på farten igjen. De siste ti årene har det gått virkelig ille for landet han styrer. Siden 1998 har inflasjonen økt fra 32 % til 4 530 % i følge offisielle tall. Uoffisielle tall tilsier over 11 000 %, noe som får det norske målet på 2,5 % til å virke relativt pinglete. Ved utgangen av 2007 kan inflasjonen bli 1 500 000 %, da snakker vi egentlig bare om at man kan velge et tall, krisen er et faktum for lenge siden. Som vanlig går det ut over svake parter.

Men Mugabe har en plan. Problemet med Mugabes planer (i alle fall i de senere år) har vært at de ikke har vært spesielt gode. Snarere tvert imot. Les mer

Nå og da kommer det forslag om at staten skal endre forbrukstilpasningen innen matvarer gjennom for eksempel å avgiftsbelegge sjokolade, potetgull og lignende og heller kutte avgifter på epler og pærer. Nå har et slikt forslag dukket opp i Danmark. Akademiet for de tekniske videnskaber (ATV) har foreslått nettopp en slik avgiftsdifferensiering. I en 108-siders rapport (pdf) argumenterer de for sitt syn.

Les mer

“Eg likar ikkje bomber.”
Valgerd Svarstad Haugland

Inspirert av et blogginnlegg, en norsk debatt og en internasjonal undersøkelse kan man begynne å lure på hvem eller hva truer verdensfreden? Det er selvsagt mange ulike svar på dette alt etter hvem man spør, men i det siste har noen altså sagt tydelig fra hva de mener.

BBC World Service står bak den nevnte undersøkelsen og i beste BBC-ånd sparer man ikke på noe: 28 000 personer i 27 land er spurt om hvilke land de mener har mest negativ innflytelse i verden. En 23-siders rapport er tilgjengelig for de som er interessert i slikt noe (pdf-fil).

Til høyre er svarene illustrert. Først og fremst Israel og Iran og deretter USA og Nord-Korea blir utropt som verdens sorte får. Det er ganske greitt å tenke seg til årsakene her. Et par raske geo-fakta:
- Amerikanere, kenyanere og nigerianere er i utakt med resten av verden i synet på Israel, 41 % av amerikanerne mener Israels innflytelse i hovedsak er positiv.
- Flertallet av egyptere og indonesiere mener Irans innflytelse på verden er av den positive sorten.
- Islamske land er gjennomgående mer positive til Nord-Korea enn andre (trolig siden sistnevnte land har utfordret USA). Her er det svært skarpe skiller mellom regionene.
- Amerikanere er delt i synet på seg selv (57 % har et positivt syn, mot 71 % i 2005) og har størst støtte fra Nigeria, Kenya og Filippinene. Av europeere er det bare i Italia og Polen mer enn en tredel av de spurte mener USA gjør en god jobb. Fellesnevneren er at folk for hver undersøkelse blir stadig mer negative.
For flere fakta henvises til rapporten.

Og nå: litt bombestoff
Atombomber er i skuddet som aldri før og Iran og Nord-Korea driver stadig med utvikling av atombomber. Sistnevnte er kommet lengst og har noe brukbart på gang. De to andre mislikte landene har det allerede (i tillegg har i alle fall Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India og Pakistan bomber). Det gjøres av og til et poeng av at India og Pakistan ikke har kriget etter at begge land fikk atomvåpen. Dette minner om teorien med det fengende akronymet MAD - Mutual Assured Destruction. For India og Pakistan kan resonnementet for eksempel være som følger: Dersom Pakistan bomber India og på den måten utraderer mesteparten av atomarsenalet deres, vil likevel det lille som er igjen i India være nok til å bombe hele Pakistan tilbake til krittiden.

Faren med dette er teorien med det enda bedre akronymet NUTS - Nuclear Utility Terrorist Syndrome. Hva skjer dersom Osama får tak i en slik bombe. Store deler av verden mener det samme vil skje dersom Iran og/eller Nord-Korea får tak i en slik bombe: blendet av hat vil man opptre irrasjonelt og avvike fra MAD og faktisk bruke bombene. Nå er jeg ikke helt sikker på at det siste medfører riktighet, begge landene vet at dersom de skulle bombe USA, kan de regne med at verdenskartene må tegnes på nytt: Afghanistan og Armenia blir kystland mens Sør-Korea blir en halvøy. Verre er det med terrorister. De har ingenting å tape på å bombe mindre, utvalgte mål. For det første er det vanskelig å hevne seg på dem og for det andre er det enda verre å forsvare bruk av atomvåpen mot for eksempel Iran, Irak eller Afghanistan dersom det ikke er landene selv som angriper.

Jeg skal ikke kjøre noen dypere utenrikspolitisk analyse her, men jeg sier som Yan Friis: “Vi er imot krig.”

Vår venn Hugo Boss, også kjent som Hugo Chavez, har rast gjennom pensum i samfunnsøkonomi i et tempo den gjengse NHH-student ville vært stolt av. Han er sågar kommet så langt at han vet noe ingen andre i hele verden vet: fasitsvaret på hva man gjør med en for høy inflasjon på ekstremt kort tid. Landet han nå styrer (på tross av to mislykkede kuppforsøk i 1992), Venezuela, har nå en årlig inflasjon på 18,4%

Hva gjør man? Jo man flytter kommaet (!)
I Hugos tilfelle innebærer å komme inflasjonen til livs å flytte kommaet tre plasser frem i alle pengebeløp. 1000 bolivar (som er valutaen i Venezuela) blir dermed 1 bolivar. Og vips - problemet er borte! Jeg er nesten fristet til å hoppe av studiet og begynne med kommaforflytninger.

Et annet virkemiddel er et godt gammelt et: priskontroll. Det gjennomføres på følgende måte:
Enten fryser du prisen på varene du selger eller så tar staten butikken fra deg og burer deg inne. Verden er egentlig forbausende enkel. Dersom du skulle ønske å kjøpe utenlandsk valuta (dollar), er du forresten også nødt til å gå gjennom regjeringen. Skulle da egentlig bare mangle.

At det på grunn av dette ikke lenger blir lønnsomt å produsere mat er selvsagt av underordnet betydning.

Et poeng som kanskje burde være interessant for nordmenn er at økonomer fra blant annet Goldman Sachs mener at den store økingen (50 % i fjor) i bruk av oljepenger har en stor del av skylda. Det er jo greit for oss at noen prøver det ut for å se hvordan det virker. Hugo er ikke enig i denne forklaringen og mener som vanlig at alt sammen er USAs feil.

Onkel Hugo har ett problem i tillegg til troverdigheten: oljeprisen. Det forbruksnivået han har lagt seg på forutsetter høye oljepriser. Store deler av Venezuelas enorme oljereserver (verdens største) er dessuten svært dyre å utvinne og ikke lønnsomme ved lav oljepris. Sånn sett er det faktisk en fordel for Hugo om USA angriper hans gode venn Mahmoud Ahmadinejad og Iran.
Dersom oljeprisen derimot skulle falle, ja da har sjefen et aldri så lite problem.

Den tid den sorg.