Alle er like, men i kirken er noen er likere enn andre

“Loven gjelder på alle områder, med unntak av indre forhold i trossamfunn.”
Fra Likestillingslovens §2

“(3) Forskjellsbehandling på grunn av homofil samlivsform ved ansettelse i stillinger knyttet til religiøse trossamfunn, der det i utlysingen av stillingen er stilt særlige krav ut fra stillingens karakter eller formålet for virksomheten, er ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av seksuell orientering.”
Fra Arbeidsmiljølovens §13-3

Etter at Oslo-biskop Ole Christian Kvarme nektet en homofil prest jobb i Bærum har det, naturlig nok, avstedkommet relativt sterke reaksjoner, blant annet fra barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem. Hun uttaler blant annet at “regjeringen har satt i gang et arbeid der vi ser nærmere på om vi skal ta bort retten til unntaksbestemmelser i likestillings-og arbeidsmiljøloven” og “som statsråd er det vanskelig å være vitne til at en statskirke er såpass diskriminerende.” Trond Giske, som vanligvis mener noe om det meste, har meldt seg på i debatten ved å si at han ikke kommer til å blande seg. Også dette skaper naturligvis reaksjoner.

Et par spørsmål melder seg:
- Hvorfor skal bare trossamfunn særbehandles?
Vi ser for oss at et selskap som aldri har hatt en kvinne i styret alltid har hatt en sterkt motstand mot at kvinner skal styre. Han som stiftet selskapet var en notorisk kvinnehater og skrev i sitt testamente at han ikke ønsket kvinner i styret. Er det da rett å pålegge bedriften ikke å forskjellsbehandle på grunnlag av det som blant mange vil oppfattes som en irrasjonell begrunnelse?

For det første er det trolig dumt å utelukke halve befolkningen når bare det beste er godt nok, men i Norge i dag er det ikke lov å forskjellsbehandle på grunnlag av kjønn, politisk tilhørighet, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshemming eller alder.

Unntatt i menigheter.

Nå forstår jeg at noen synes tro er meget viktig. Jeg har ikke forståelse for det, men jeg forstår at det nå står slik til. Men hvorfor skal akkurat denne interessegruppen særbehandles? En forklaring er trolig at den har sterke politiske lobbyorganisasjoner (med KrF selv som den sterkeste). Det finnes flere slike eksempler, for eksempel har redere sterke lobbyorganisasjoner og betaler nesten ikke skatt, mens landbruket har sterke lobbyorganisasjoner (de sitter sågar i regjeringen) og er så godt som skjermet for konkurranse.

Likebehandling: er bedriften tvunget til å ta hensyn til kvinner, bør trossamfunn være tvunget til å ta hensyn til homofile.

Jeg er fryktelig lite glad i forbuds- og påbudsregimer, men jeg er enda mindre glad i forskjellsbehandling.

- Hvorfor er det ikke galt at regjeringsmedlemmer involverer seg?
Enkelt, fordi vi har en statskirke. Vil man at regjeringens medlemmer skal slutte å bry seg, bør man skille stat og kirke (nå kommer selvsagt pratesyke statsråder til å legge seg opp i det meste uansett, det gjør de også i alle andre saker, men de kan uansett ikke sette samme makt bak kravene). Når alt kommer til alt er det statsrådene, ikke Gud, som utnevner biskoper. Senterpartiet sørget, mot KrFs vilje, for at Gunnar Stålsett i sin tid ble biskop. Ved forrige valg feiget Høyre ut og lot KrF få viljen sin - hva gjør man ikke for husfreden? Resultatet ser vi nå igjen i form av en ultrakonservativ biskop.

Min mening er at statskirken bør avskaffes fullstendig (med tilhørende endringer i Grunnloven og andre lover) og at trossamfunn bør likebehandles på linje med andre interessegrupper.
De som ønsker å være medlem av et trossamfunn bør betale for dette på samme måte som de betaler for å være med i enhver annen interesseorganisasjon, altså hovedsaklig medlemsfinansiert.

En ting til: jeg vet at kirken selv ville ha Kvarme, og det er greit for min del. Spørsmålet er om den daværende regjeringens velgere kanskje hadde foretrukket en mer tolerant kandidat.
Hadde kirken vært selvstendig kunne den selv valgt Kvarme.
Hadde loven vært lik for alle hadde Svein Josefsen hatt jobb i dag.

En tur i toeren på Slagelses dejlige bolledukke

I dag er det kvinnedagen og noen norske kvinner står trolig også på barrikadene. Bloggeren VamPus har tidligere skrevet om 8-mars-paroler og her er et utvalg av de som har noe for seg:

- Jenters kropp, jenters grenser –Nei til seksuell trakassering!
En selvfølge at seksuell trakassering ikke bør forekomme (for noen kjønn)

- Religion skal ikke styre kvinners liv
Skulle bare mangle. Likestillingsloven gjelder forresten overalt, unntatt innad i trossamfunn. Alle er like, men noen er likere enn andre.

- Full barnehagedekning – flere førskolelærere!
Barnehager er utvilsomt en god sak, men det er kanskje ikke den heftigste kampsaken, spesielt nå som i alle fall det første kommer i ekspressfart. Velkommen etter.

- Fra angst til aksjon – Ta natta tilbake!
Godt poeng. Politiet trenger tydeligvis mer penger og kanskje en bedre drift. Et mer reelt syn på voldtekter hadde uansett ikke skadet noen i disse overfallstider.

- Afghanske kvinners sak er vår sak!
Nå, dette er jo faktisk en god sak. Forhåpentligvis ikke bare afghanske kvinner, men også kenyanske, nigerianske, pakistanske og alle andre kvinner som blir undertrykt.

… og et par stykker som er rimelig tåpelige:

- Prostitusjon er vold mot kvinner! Kriminaliser horekundene!
Det er naturligvis mye bedre at prostitusjonen går under jorden, kriminaliteten øker, at det rammer kvinnene hardest og at straff sjelden er et egnet virkemiddel. For de mer interesserte henvises til en rapport fra Prosentret (pdf-fil)

- Ei lønn å leve av! Nei til tvungen deltid!
Sant, men hvem tvinger egentlig noen til å jobbe deltid? Parolen høres rimelig flåsete ut.

- Knus sexindustrien –Ny pornolov nå!
Rødstrømpene i aksjon igjen. Med mindre det er god grunn til å forby noe (for eksempel røyking, som er skadelig både for en selv og andre), skal du ha en meget god grunn til å forby det. Dersom noen innad i bransjen blir dårligbehandlet bør det være en sak på linje med enhver annen sak innen arbeidslivet. At noen blir moralsk forarget får være deres egen sak.

- Ja til likelønn – veto mot EUs tjenestedirektiv
Fullstendig baklengs argumentasjon. Dersom det ønskes solidaritet og likelønn med andre (fortrinnsvis kvinner siden det er 8. mars) er det beste å slippe konkurransen løs. EU har fri flyt av varer og det har fungert bra. I en overgangsperiode vil det selvsagt bli en viss uro, mange bedrifter vil gå dukken, men nye vil selvsagt oppstå. Å tro at akkurat denne gangen skal vi alle bli sittende arbeidsløse hjemme mens polakkene bygger all barnehagene Kristin Halvorsen har lovet oss er ikke helt realistisk denne gangen heller.
Tjenestedirektivet kommer forresten til å bli vedtatt.

- Bidragsregler og støtteordninger må sikre mødres uavhengighet!
Noe flåsete sagt kan vi vel si at skilsmissestatistikken har en viss sammenheng med kvinners uavhengighet. Dess mer uavhengige vi blir, dess mer trolig er skilsmisse.
Nå vet jeg ikke akkurat hvilke bidrags- og støtteordninger de ønsker seg, men førsteprioritet må uansett være å ta større ansvar for egen økonomi.

- Stopp krigen – USA ut av Irak!
Et litt vel enkelt verdenssyn dette. Og hva vil skje med de irakiske kvinnene dersom USA plutselig trekker seg ut (krigen stopper forresten ikke dersom de gjør det - borgerkriger har det med ikke å gi seg uten videre)?

- Bort med 3–års-grensen, selvstendig opphold for kvinner.
Treårsregelen er ment å hindre proformaekteskap og å hjelpe til å kontrollere innvandringen (tre års midlertidig oppholdstillatelse ved familiegjenforening). Jeg har ikke satt meg nøye inn i det, men jeg vet den blir oppfattet som diskriminerende og at den er begrunnet et fra fellesskapets hensyn snarere enn individets. Sånn sett bør den kanskje snarere justeres enn fjernes dersom det skal gjøres noe med den

- 6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon!
Nå kan man begynne å lure på om det er LO som har organisert dette, og det er vel trolig at de har en finger med i spillet også her. Nuvel. Victor Norman har vist oss at på lang sikt vil lønnsnivået bli det samme som tidligere selv om man reduserer arbeidskrafttilgangen (her antall timer), men vi vil få en endring i sysselsettingsmønster.
Hvem skal da betale for lavere arbeidstid? Enten blir det
- vi, på grunn av økte priser
- vi, på grunn av høyere skatter for å finansiere økt fritid

- Nei til en kvinnefiendtlig Pensjonsreform
Taperne i den nye pensjonsreformen er i følge Dagens Næringsliv høytlønte og akademikere. Kvinnefiendtlig?

- Bevar AFP og besteårsregelen
Det må lønne seg å jobbe lenger og en pensjonsordning som gjør at man kan pensjonere seg fem år før tiden uten videre er ikke i seg selv akkurat det man kan kalle et godt incentiv for å stå i jobb. Noen bør/må selvsagt gå av ved 62 og disse må det tas hensyn til. Det viktigste er at det skal lønne seg å stå i jobb - det gjør det ikke med dagens AFP. Omsorgspoengene får så vidt jeg vet større betydning i den nye pensjonsreformen for å veie opp for bortfallet av besteårsregelen.

- Stopp incest og seksuelle overgep mot barn!
Denne er så opplagt at i det hele tatt å bruke den er borti natta.

Ja, forresten: Slagelses bolledukke:
Allers danske blad “Super” har i sitt siste nummer utlyst en konkurranse som sier “Deltag i konkurrencen om en tur i toeren på Slagelses dejlige bolledukke.”
Med andre ord: dersom du vinner konkurransen vinner du analsex med Laura fra Silkeborg. Hvilken nyhet å bringe på kvinnedagen, Berlingske.

Til slutt: misforstå meg rett: jeg er for likestilling, men “feminister” har jeg et noe ambivalent forhold til. Som nordmenn flest ser de ikke lengre enn sin egen nesetipp og opplegget hadde kanskje vært mer troverdig om de hadde fokusert mer på kvinner i utlandet og på noe annet enn LO-saker.

Svin på Torgallmenningen

Bergen preges for tiden av religionsbråk. Eller, “religionsbråk” er vel å ta litt hardt i. Snarere er det en eller flere muslimer med et pussig innfall og et rasistisk parti som har lagt beslag på avisspaltene.

Bergen Moské står uten samlingsplass etter at brannvesenet stenger den nåværende moskeen og den nye er ikke klar på en stund (det nye huset kan klassifiseres som oppussingsobjekt). AP-vara i bystyret Jerad Abdelmajud går knallhardt ut og sier at “de kan ikke bare kaste oss ut på gaten. Skjer det legger vi fredagsbønnen til Torgallmenningen” (det er pussig at dette kommer så brått på siden dette visstnok har vært klart lenge).

To kommentarer til dette:
- Så sant de søker om og får tillatelse må de gjerne be dagen lang på Torgallmenningen for min del. Dog er jeg litt bekymret for at de vil få ødelagt de fine teppene sine, det regner tross alt en del her i byen. Til og med på fredager.
- Det vil koste 165 000 å sette den kommunalt eide moskeen i midlertidig stand og byrådet kommer ikke til å ta denne regningen. Foreningen har i følge BA 1 700 medlemmer. Det vil si at det i snitt vi koste i underkant av en hundrelapp hver å unngå ødelagte tepper og forkjølelser. En kunne foreledes til å tro at de var sunnmøringer hele gjengen.

En generell kommentar:
- Dette beviser igjen hvor hårreisende det er at religion skal være et offentlig anliggende. Tro bør være en privatsak.

Så er det altså Demokratene i Bergen, her representert ved Kenneth Rasmussen som presterer å uttale: “Heng opp syltelabber i stolper og lykter. Og spill grisehyl over høyttalere. Det skremmer muslimene unna.” Senere følger han opp med å si at “i Mogadishus gater var det så tett med folk at det var umulig å komme fram med vanlige FN-kjøretøy. Da hylte jeg som en gris ut av bilvinduet, og folk forsvant. Det virket hver gang.” For de som fremdeles tror det de hører (og som tror at muslimer blir skremt av døde griser snarere enn av en ravende gal nordmann), fortsetter han med å si at “muslimsk bønnemøte i bergenseres felles offentlige byrom, er et like stort overgrep som da tyskerne okkuperte byen i 1941.” Realtivt kraftig kost, får man si (AUF, som tidligere har anmeldt alt fra Høyre til Ariel Sharon, har forresten anmeldt saken, mer om hvorfor det ikke er udelt positivt kan leses hos Torbjørn Røe Isaksen).

Poenget er altså:
- La tro være en privatsak. Siden jeg ser på religion som ren humbug (sorry), mener jeg at de religiøse godt kunne klart seg uten noen form for offentlig støtte. En vill idé er å skille stat og religion og heller la folk betale for religionen sin selv (så kan vi sette ned skattene samtidig).
På tross av råtne epler er det også mange religiøse organisasjoner som gjør en samfunnsnyttig innsats i et samfunn der det generelle engasjementet stadig er på nedadgående. Hver julaften gremmer meg over foreldre som lar de små barna indoktrineres med det “glade” budskap, dog ser jeg at det ikke alltid eksisterer så mange alternativer. En ting skal mange religiøse ha - de er engasjerte.
Resonnementet kan selvsagt dras ut i det uendelige, men jeg stopper her.

Demokratenes representant trenger forresten et kurs i folkeskikk.

På date med KrF

Siden det var alle hjerters dag (eller valentinsdag) i går var det en fin dag å ta testen som ligger på KrFs hjemmesider. Den heter “par i hjerter” og skal, slik det ser ut, gi meg svaret på om jeg og KrF har det som skal til for et lengre forhold.

Jeg sa dermed ja takk til en liten date med KrF.

Det første problemet møter jeg når min date lurer på om jeg ønsker å prioritere uløste oppgaver her hjemme i stedet for å sende penger til Afrika. Nå virker det jo litt fånyttes bare å sende penger til Afrika sånn helt uten videre, men jeg ser poenget. Til spørsmålet ønsker jeg å svare at jeg gjerne vil gjøre begge deler. “Hverken eller,” altså.

Så lurer min date på om jeg vil ha en bukett roser fra et parti som tar vare på de svakeste. Det vil jeg slett ikke. For det første kommer de rosene til å visne relativt fort og for det andre hadde det vært mye bedre å bruke de pengene på de fattigste i stedet for å kjøpe unyttige roser for kronene.

På spørsmålet om jeg vil gå en romantisk måneskinnstur med et parti som mener at kontantstøtten bør avskaffes kan jeg ikke svare annet enn et ubetinget ja. Romantiske måneskinnsturer er koselig nok i seg selv. Når min date i tillegg er enig i at kontantstøtten bør avskaffes blir jeg mer enn gjerne med. Perfekt match, altså.

Min date fortsetter utspørringen og lurer denne gang på om jeg vil ta en romantisk middag med en som vil slå en strek over den kristne og humanistiske kulturarven. Romantisk middag i seg selv er bra, det samme er meninger som går ut på å avskaffe statskirke, kristne formålsparagrafer, krav om at statsråder må være kristne og lignende. Kulturarven verken kan eller bør vi kvitte oss med, dog. Spørsmålet er likevel så elendig formulert at jeg på trass svarer at dette er en perfekt match.

Så var det på tide å oppsummere kvelden.
Min date, altså KrF, mener at jeg “passer godt sammen med KrF. Vi er stort sett på linje i alle sakene som betyr noe. [...] Vi trenger deg med på laget!”

Med andre ord: etter å ha uttrykt min misnøye med spørsmålsformuleringer, sagt nei til roser samt ytret ønske om å avskaffe både kontantstøtte statskirke, formålsparagrafer (ja, sågar hele kulturarven bare på trass) mente KrF fremdeles at vi var en god match.

Det var sannsynligvis sent og kanskje var min date aldri så lite bedugget.