Weinberg

En overraskende god snookerartikkel fra Norges overlegent beste dagsavis

Jeg fikk noen kommentarer omkring det første innlegget mitt om jordbruksoppgjøret så her følger en utvidelse:

En bredere diskusjon omkring at det ikke fornuftig å bruke handelspolitkken til å bedrive fordelingspolitikk

At man ikke bør blande fordelingspolitikk og handelspolitikk er kanskje overraskende, men følg dette enkle resonnementet: Vil vi i noe tilfelle ønske å både subsidiere og avgiftsbelegge en bransje med like store beløp sett ut fra et fordelingsmessig hensyn? Svaret her er for alle tenkelige formål “nei.” Handelspolitikk er nettopp en slik type dobbelinngripen, gitte subsidier innebærer nødvendigvis også tilsvarende høyere priser siden virkemidlene er koblet snarere enn å være uavhengige. Når det gjelder landbruket kan det tenkes at vi både ønsker å subsidiere bøndene og konsumenter med dårlig råd, men vil vil aldri direkte ønske å både subsidiere bøndene og avgiftsbelegge konsumentene (ved å for eksempel gjøre som i år - øke matprisene med 2,2 % eller 1 500 - 3 500 kr for en gjennomsnittsfamilie alt etter hvem du spør). Men det er nettopp det dagens politikk fører til. Som jeg skrev i den første delen: Det er grunnleggende to krav som må oppfylles for at et økonomisk-politisk tiltak skal kunne forsvares: at tiltaket må ha den ønskede effekt og at det ikke må finnes andre tiltak som har samme effekt og som samtidig er realøkonomisk billigere. Her finnes det andre tiltak som gir samme effekt og som er billigere: vi kan splitte opp i forbruksavgifter og produksjonsstøtte. Effektivitetstapet vil alltid bli mindre for slike tiltak enn ved å benytte handelspolitikk. Figuren under viser resonnementet:

Les mer

Nyt uke, nytt tap. 2+1 rette gjør ingen sommer. Det gjør derimot været i Bergen for tiden. Milde himmel.

Dagen i dag er en dag for å minnes de gode, gamle dager. Bestemor fyller 88 år i dag, en høyst anseelig alder. Slikt bringer tankene tilbake til 80- og 90-tallets glade somre og besøkene på gården til bestemor. Det var virkelig verdens lykkeligste tid. Sommeren skulle fremdeles vare evig og man skulle gjøre hva man ville i flere uker til ende. Fra det øyeblikket vi svingte inn forbi postkassestativet og inn på grusveien som ledet opp til gårdsplassen var det klart at dette skulle bli fine uker. Det er noe eget å banke på døra til en bestemor du ikke har sett på cirka 49 uker, spesielt når man er i den alderen der 49 uker virker som en evighet. Den årlige klemmen, den årlige krangelen om hvem som skulle sove i hvilken seng og den årlige skuffelsen når far måtte hjem før oss andre fordi fellesferien var over - i etterkant er alt bare lykkelige minner.

Les mer

Det er mai og det er igjen klart for årets jordbruksoppgjør. Onde tunger vil ha til at det i Norge bare er to som har oversikten over de norske jordbrukssubsidiene: Vårherre og departementsråd Per Harald Grue. I det siste skal dog Vårherre ha begynt å miste oversikten.

Først litt fakta: Nordmenn betaler hvert år over 20 milliarder i jordbrukssubsidier, det vil si i snitt cirka 320 000 kroner per årsverk. I 2002 ble det beregnet at en gjennomsnittsfamilie årlig betalte 20 000 i støtte til bøndene over skatteseddelen og gjennom høye priser. Gjennomsnittstollen på jordbruksvarer var i fjor 137,6 %. Det kan høres overraskende lavt ut, men tollsatsene varierer fra 0 % på bomull til 624 % på dyreprodukter [1]. Vi har verdens høyeste toll på jordbruksvarer og vi har størst andel varer med tollsats over 100 %. Den årlige jordbruksstøtten er nok til finansiere landets barnehager, bistanden eller folketrydens helsedel. Tabellen under viser sammensetningen av støtten for årene 1998-2004 (hentet fra Økonomisk Forum 1/2006). Statsstøtten er den delen som betales via skatteseddelen over statsbudsjettet. Skjermingsstøtten er det vi betaler i form av for høye priser. I praksis er denne støtten en regressiv skatt, det vil si at den effektive skattesatsen blir høyere dess fattigere du er, fordi man bruker en relativt mindre del av inntekten på mat dess rikere man blir. Dette burde forarge begge sider av det politiske spekteret, men det ser ikke ut som om noen har hengt seg nevneverdig opp i det.

Les mer

Åknesremna er en del av fjellmassivet Åknes i Stranda kommune på Sunnmøre. Selve Åknesremna er allerede en rikskjendis i og med at den har potensiale til å lage nok en nordvestlandsk raskatastrofe. SINTEF har laget en modell av de mest berørte delene av fjorden og sluppet løs et realistisk ras for å se hva som så skjedde og om det stemte med modellene.

Når det gjelder selve raset er det vanvittige dimensjoner det er snakk om:

Se bilder, videoer og les mer

Heldigvis ble det heller ikke denne uken noen gevinst, så saldoen økte til knappe 236 kroner. 3 rette er sannelig ikke mye å skryte av. Det er strengt tatt ikke saldoen heller, så statistikken, anekdotene og hva det nå måtte være, får ligge inntil saldoen vokser seg litt større.

Videoen under er en av de siste dagers store internettfarsotter. Det minner mest om en sketsj, men for 30 år var dette alvor. Det er det egentlig fremdeles, bare innenfor andre områder enn disko. Det mest nærliggende er selvsagt plateindustrien, som is alle år har sett på Internett som selve syndefallet heller enn som en fantastisk mulighet. Så kan en selvsagt trekke linjene videre via politikernes opptreden i Union-nedleggelsen, landbruksoppgjøret, distriktspolitikken, den nye Omstillingslova (som er noe av det mer tåpelige som har kommet fra Løvebakken) og så videre. Etablerte og ofte organiserte krefter som for all del ønsker å beholde sine privilegier er gjennomgangsmelodien.

Legg også merke til hvordan media fremstiller saken. Her er det diskoens foreløpig siste “offer” som intervjues med en litt dyster tone. Diskoen fremstilles ikke akkurat positivt, selv om mannen kommer meget godt fra det:

Siden jeg nekter å ta inn musikk som mine gjester stort sett ikke vil ha noe med å gjøre, så skal en eller annen jævel utpresse meg og ta fra meg mine rettigheter – ja, det er en del av dagens svenske samfunn som jeg skarpt må protestere mot.

Les også Are Slettan

Årets VM-finale i snooker var på forhånd spådd å bli en relativt kjedelig og kortvarig affære. Det viste seg å stemme. Mens de par siste års finaler har vært spennende og vart til langt ut på natten, ble årets finale avsluttet lenge før klokken viste 22. Tidenes snooker-fenomen var for god i år, og Allister Carter, som nå har tapt 9 av 9 kamper mot O’Sullivan, hadde ikke en sjanse i havet. Et artig poeng er forresten at begge er fra Essex - det er litt igjen å gå før snooker er en virkelig global sport. Ikke i en eneste kamp var Ronnie noe i nærheten av å være truet. Han vant med minst fem partier i samtlige runder, og i semifinalen gruset han tidenes beste spiller, Stephen Hendry, 17-6 i en av historiens større oppvisninger.

Les mer