Weinberg

Onsdag var det klimaforedrag med professor Rögnvaldur Hannesson på Norges Handelshøyskole i regi av Høyre-studentene. Den islandske professoren i samfunnsøkonomi er blant annet kjent som en kritiker av den gjengse oppfatning i klimaspørsmålet og gir klart uttrykk for det både på godt og vondt.

Det gode først: Som professor i samfunnsøkonomi har han greie på hva han snakker om når han kritiserer Stern-rapporten (Stern er også økonom, dog med en noe mer imponerende CV). Han mener, som han også skrev i et innlegg på e24, at den såkalte diskonteringsrenten er satt for lavt. Kort sagt vil det si at nytten av noe som kommer langt inn i fremtiden (forbedret klima) på grunn av investeringer i dag er vurdert for høyt. Hannesson er skeptisk til den rollen han mener Stern inntar som “den opplyste samfunnplanlegger.” Det finnes intet enkelt formelverk for å fastsette renten, den må fastsettes etter skjønn (noen formler finnes riktignok, men dette er ikke noe jeg har satt meg inn i og det gikk derfor litt over hodet på meg der og da - formler nederst på siden) og den er følsom for endringer - Stern har ingen fasit.

I artikkelen og i foredraget kom det frem at en litt annen rente hadde gitt et radikalt annet resultat - mer gradvise tiltak. Dette er i tråd med andre meninger jeg har lest tidligere. Det er heller ikke overraskende at noen får slike resultater. Fremtidens generasjoner kommer til å være utrolig mye rikere enn oss og en kostnad som for oss utgjør en stor andel av BNP vil for dem utgjøre en veldig mye mindre andel. Som i artikkelen viste han også til beregninger av sparerate som følger av Sterns tallmateriale. Sparerater på over 90 % er fullstendig urealistiske og viser ikke bare at Stern kan ta feil, men også hvor utrolig komplekst og vanskelig dette temaet er.

Det bringer oss over på det som ikke var så bra. I et foredrag som dette forventer man kanskje at professoren holder seg til en relativt akademisk innfallsvinkel. Egne meninger bør være godt begrunnet i faget så lenge det ikke pågår en reell debatt. Da blir påstander som at Golfstrømmen antageligvis ikke påvirkes noe underlige (nå vet rett nok Hannesson mer om havet enn de fleste andre økonomer i Norge, så det er mulig han vet mer enn han sa). Hans etiske betraktninger om at Norge ikke burde være et foregangsland fordi vi kunne tjene på global oppvarming (som i seg selv er et trolig resultat), burde vært forbeholdt en debattsituasjon. Et annet moment om Norge som foregangsland, den evige diskusjonen om hvor vi skal kutte, ble latterliggjort ved å vise Norges utslipp sammen med verdens store forurensere. Dette er det lettere å være enig i, men det kan da også underbygges ved en enkel figur. Det viktige er ikke hva Norge gjør, men hva resten av verden gjør.

På tross av dette er det selvsagt verdt å høre på hva han si, klimadebatten er ikke akkurat preget av kritiske røster, men de trengs. En ensporet debatt er sjelden bra. Innvendingene mot Stern-rapporten er sentrale og bør ikke feies under teppet selv om man eventuelt ikke skulle like resultatet. Det jeg dog har visse problemer med, er vurderingen av usikkerhet. Jeg får en følelse av, uten å ha satt meg altfor godt inn i materialet, at man kanskje ikke tar godt nok hensyn til den alvorlige nedsiden som kan følge av klimaendringene. Uavhengig av utfall er det neppe ufordelaktig for verden som helhet om vi klarer å redusere forurensningen markant, men et verdensomspennende avgiftssystem med kvoter er dessverre neppe veldig sannsynlig. Alternative løsninger kan fort innebære mye penger ut vinduet. Den som lever får se

P.S. Kjønnsfordelingen i auditoriet var 34-3. Ikke vet jeg hvor alle jentene blir av, men det er som regel flere gutter enn jenter på alle slike foredrag jeg er på, også når vi tar hensyn til at det går flere gutter enn jenter på skolen. Spørsmålet er om de ikke bryr seg, om de vet at de uansett blir kvotert inn eller om de bare er smarte og sitter på lesesalen? 34-3 er uansett ekstremt.

Og til sist, for dem som måtte like litt formler: