Arbeiderpartiet har en plass i folkesjela

Jeg har aldri vært så nærme å selge sjela mi til djevelen.

Nuvel, Martin Kolberg har åpnet munnen igjen, og da blir som vanlig det som kommer ut møtt med enten heftig jubel eller overbærende hoderysting. Det første skjer på APs landsmøte, det siste er det mest naturlige, men er noe farlig siden splitt-og-hersk-taktikker, brautende framferd og store ord fremdeles har effekt:

Det finnes ikke noe norskere enn Arbeiderpartiet sier Kolberg. Andre ting som er typisk norsk er for eksempel kanon flatfyll i helgene, tro på at jentefotball er attraktivt, hang til tv-såpe fra et kontrobygg i Oslo og en generelt usvikelig tro på at alt som er norsk langt overgår tilsvarende utenlandsk. Fint selskap.

Det er også Arbeiderpartiets fortjeneste at det reageres “spontant blant folk når noen blir behandlet dårligere enn andre.” Det skyldes tydeligvis ikke at mennesker at natur er utstyrt med empati, men at APs slagord “alle skal med” nå sitter i det norske folks ryggmarg. Andre klassiske Arbeiderparti-verdier, som dog ennå ikke har festet seg hos alle, er overkjøring av det lokale selvstyret og forskjellsbehandling av interessegrupper. Men Martin hamrer nok inn disse også.

Jeg sier nesten som Kolberg:
Pisspreik, pisspreik, pisspreik