Weinberg

Trond Giske er virkelig i skuddet for tiden. Skuddet går som vanlig i fullstendig feil retning, men han kommer i det minste i avisene.

70 000 nordmenn er spilleavhengige (av grunner jeg aldri helt kommer til å forstå) og i den anledning virket det som en lovende idé at Trond Giske lenge antydet et forbud. Prinsipielt er det galt å forby spilleautomater, men i praksis ser vi at det går ut over mange som allerede er vanskeligstilte. Et godt alternativ hadde kanskje vært å opprette egne, regulerte, spillehaller, men det er ikke i denne regjeringens interesse å oppfordre til private løsninger. For kort tid tilbake fikk Trond Giske plutselig, og noe overraskende, tillatelse av ESA til å innføre statlig monopol på spilleautomater. Det er en kjent sak at Trond Giske er en venn av statlige løsninger, så nå blir det ikke lenger noe av forbudet. Nå blir det påbud.

Les mer

Fredag avgjør Idrettstyret hvem de vil anbefale at skal bli norsk søkerby for vinter-OL i 2018: Tromsø, Trondheim eller Oslo. I regjeringen er det delte meninger om saken. Senterpartiet mener selvsagt at alt annet enn det mest fjerntliggende og uhensiktsmessige alternativet er uaktuelt. Arbeiderpartiet vet man aldri helt hvor man har, men de ønsker trolig et OL ett eller annet sted i Norge og i forbindelse med at FrP har ivret for skattelette for oljebransjen sier SVs Heikki Holmås:

- Jeg går ut fra at Siv Jensen ikke her har blitt lurt av oljeselskapene. I så fall betyr det at hun har gått inn for å gi bort penger tilsvarende et OL i året til de største og rikeste selskapene i verden. Dette er penger som kunne gått til de som trenger det mest. Dette kan umulig sies å være spesielt solidarisk.

I 2018 er det altså Tromsø by som trenger penger mer enn fattige, syke, eldre og alle andre som vanligvis blir skjøvet fremfor en når en skal argumentere for hvorfor vi ikke skal ha det gøy.

FrP har på sin side sagt nei til OL i Norge. Dette er et standpunkt jeg støtter. Jeg ser ingen gode grunner til at det skal arrangeres Norge i OL igjen nå. Det er flere grunner til dette standpunktet:

- Det er ikke lenge siden sist. Lillehammer 1994, Nagano 1998, Salt Lake City 2002 og Torino 2006 er arrangert. I tillegg skal Vancouver arrangere i 2010 og enten Sochi (Russland), Salzburg eller PyeongChang (Sør-Korea) arrangere i 2014. Siv Jensen sier vi ikke trenger å arrangere hvert femte OL. For min del trenger vi ikke arrangere hver sjette gang heller…

- Det begrunnes gjerne at et OL vil føre til utbygging av infrastruktur, mer turisme og lignende. Her, som i alle andre lignende saker (f.eks. jordbrukssubsidier) foretrekker politikere å gi støtte på en snirklete måte. I stedet for å gi støtten direkte, som trolig vil være det mest økonomisk effektive, skal det helst skjules under dekke av å være noe annet. Som om det er noe man skjemmes over. Dersom målet er bedre veier og flere turister, så kan dette bevilges over samferdselsbudsjettet og brukes på tiltak for å tiltrekke seg turister. Å arrangere et OL i seg selv ender som regel i minusresultat. Dermed kaster vi bort skattepenger på OL i stedet for å “kaste dem bort” på skattelettelser, som noen av regjeringens medlemmer ynder å snakke om.

- Etterbruken av anlegg er vanligvis dårligere enn målsetningene opprinnelig tilsa. Etterbruken fungerte ikke godt nok på Lillehammer-regionen, som har et mye større befolkningsgrunnlag enn Tromsø-regionen. Hvorfor det da skulle fungere i Tromsø er et åpent spørsmål.

- Ignorering av breddeidretten kan bli resultatet av sterk økning i ressursbruk på toppidrett. Man kan også øke ressursbruken på toppidretten, det står på viljen, man må ikke ha OL for å få det til.

- Trenger vi å heve den nasjonale selvfølelsen eller kan vi ende opp med nasjonal selvgodhet?

Regjeringen risikerer nok engang å fremstå i et dårlig lys:
- Tromsø (som Senterpartiet insisterer på) er usentralt. Det vil være svært lite miljøvennlig å frakte personer og utstyr til og fra byen. Dessuten er området langt nord og mer sårbart enn mange andre, alternative områder. Regjeringen har fremstilt seg som miljøvennlige på grensen til det latterlige: dess mindre effektivt og dess dyrere, dess bedre er det (sånn sett passer Tromsø nesten bra).

- Pengene har mange bedre alternative anvendelser. Det finnes en tilnærmet uendelig mengde gode tiltak som kunne hatt godt av noen milliarder ekstra. Dersom vi i tillegg tar til fornuft i jordbrukspolitikken får vi mange milliarder til overs til ulike formål. Regjeringen ynder å fremstille seg solidarisk, og da må det være bedre å hjelpe noen som virkelig trenger det enn å arrangere OL i Tromsø.

La et annet land kaste bort sine penger, OL får vi uansett sett på TV.

“The point is, ladies and gentleman, that ‘greed’ — for lack of a better word — is good. Greed is right. Greed works. Greed clarifies, cuts through, and captures the essence of the evolutionary spirit. Greed, in all of its forms — greed for life, for money, for love, knowledge — has marked the upward surge of mankind.”
Gordon Gekko

Er NHH-studenter mer egoistiske enn andre?

De siste månedene har det vært å lese om dette spørsmålet på flere nettsteder samt i Dagens Næringsliv. Spørsmålet er egentlig todelt:
- Er vi som ønsker oss til NHH mer egoistiske enn andre?
- Blir vi mer egoistiske av å gå på NHH?

(Alexander Cappelen, Astri D. Hole, Erik Ø. Sørensen og Bertil Tungodden står bak dette prosjektet. Hvordan det ble gjennomført står noe nærmere forklart i en artikkel på forskning.no og i NHHs eksternmagasin Silhuetten (pdf-fil)).

Det første spørsmålet først:
I forbindelse med et prosjekt som sammenlignet ingeniørstudenter med økonomistudenter uttalte Astri Hole til forbruker.no at “de som begynner å studere økonomi gjør det fordi de i snitt er mer opptatt av egne penger enn andre.” Ingeniørstudenter opptrådte i studien mer generøst enn økonomistudenter og økonomer tilpasser begrepet rettferdighet litt mer etter hva som passer dem best. Kanskje tenker vi som SVs Hallgeir Langeland:“Har du penger nok, kan du kjøpe deg bort fra alt.” Og Langeland har jo peiling på penger (i alle fall så mye at han vet at hårklipp er dyrt).

Det andre spørsmålet: blir vi mer egoistiske etter noen år med Victor Norman, Guttorm Schjelderup, Per Manne, Arild Schanke og gjengen?

Nei, mener NHHs egen Man in Black, Alexander Cappelen. Studenter i fjerde kull viste seg i studien å være omtrent like gavmilde som ungkalvene i første kull. Når vi blir voksne får vi visstnok en annen oppfatning av hva rettferdighet er: “Det er sterk økning i andelen som mener det rettferdige er at hver enkelt får det han eller hun tjener, selv om forskjeller i hva man tjener delvis er et resultat av tilfeldigheter. Det er imidlertid interessant at arbeidserfaring ikke gjør folk mer egoistiske – tvert imot.” Men mer egoistiske mens vi går her blir vi altså ikke.

På NHH lærer vi om markedets fortreffelighet. Ifølge onde tunger ønsker vi å la markedet bestemme alt for så å lene oss tilbake og nyte en perfekt verden (som om markedet skulle være en organisme med fri vilje). Nå er riktignok markedet en fabelaktig ting, men riktig så enkelt som de onde tungene skal ha det til er det nå ikke. Prosjektet viser at NHH-studenter ikke nødvendigvis mener at ethvert markedsresultat er rettferdig. Femtekullistene prøvde i følge Cappelen å utjevne forskjellene som kom av tilfeldigheter.

Så da vet vi det: vi blir ikke egoistiske av å gå på NHH, vi er det allerede når vi begynner.

“Loven gjelder på alle områder, med unntak av indre forhold i trossamfunn.”
Fra Likestillingslovens §2

“(3) Forskjellsbehandling på grunn av homofil samlivsform ved ansettelse i stillinger knyttet til religiøse trossamfunn, der det i utlysingen av stillingen er stilt særlige krav ut fra stillingens karakter eller formålet for virksomheten, er ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av seksuell orientering.”
Fra Arbeidsmiljølovens §13-3

Etter at Oslo-biskop Ole Christian Kvarme nektet en homofil prest jobb i Bærum har det, naturlig nok, avstedkommet relativt sterke reaksjoner, blant annet fra barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem. Hun uttaler blant annet at “regjeringen har satt i gang et arbeid der vi ser nærmere på om vi skal ta bort retten til unntaksbestemmelser i likestillings-og arbeidsmiljøloven” og “som statsråd er det vanskelig å være vitne til at en statskirke er såpass diskriminerende.” Trond Giske, som vanligvis mener noe om det meste, har meldt seg på i debatten ved å si at han ikke kommer til å blande seg. Også dette skaper naturligvis reaksjoner.

Et par spørsmål melder seg:
- Hvorfor skal bare trossamfunn særbehandles?
Vi ser for oss at et selskap som aldri har hatt en kvinne i styret alltid har hatt en sterkt motstand mot at kvinner skal styre. Han som stiftet selskapet var en notorisk kvinnehater og skrev i sitt testamente at han ikke ønsket kvinner i styret. Er det da rett å pålegge bedriften ikke å forskjellsbehandle på grunnlag av det som blant mange vil oppfattes som en irrasjonell begrunnelse?

For det første er det trolig dumt å utelukke halve befolkningen når bare det beste er godt nok, men i Norge i dag er det ikke lov å forskjellsbehandle på grunnlag av kjønn, politisk tilhørighet, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, seksuell orientering, funksjonshemming eller alder.

Unntatt i menigheter.

Nå forstår jeg at noen synes tro er meget viktig. Jeg har ikke forståelse for det, men jeg forstår at det nå står slik til. Men hvorfor skal akkurat denne interessegruppen særbehandles? En forklaring er trolig at den har sterke politiske lobbyorganisasjoner (med KrF selv som den sterkeste). Det finnes flere slike eksempler, for eksempel har redere sterke lobbyorganisasjoner og betaler nesten ikke skatt, mens landbruket har sterke lobbyorganisasjoner (de sitter sågar i regjeringen) og er så godt som skjermet for konkurranse.

Likebehandling: er bedriften tvunget til å ta hensyn til kvinner, bør trossamfunn være tvunget til å ta hensyn til homofile.

Jeg er fryktelig lite glad i forbuds- og påbudsregimer, men jeg er enda mindre glad i forskjellsbehandling.

- Hvorfor er det ikke galt at regjeringsmedlemmer involverer seg?
Enkelt, fordi vi har en statskirke. Vil man at regjeringens medlemmer skal slutte å bry seg, bør man skille stat og kirke (nå kommer selvsagt pratesyke statsråder til å legge seg opp i det meste uansett, det gjør de også i alle andre saker, men de kan uansett ikke sette samme makt bak kravene). Når alt kommer til alt er det statsrådene, ikke Gud, som utnevner biskoper. Senterpartiet sørget, mot KrFs vilje, for at Gunnar Stålsett i sin tid ble biskop. Ved forrige valg feiget Høyre ut og lot KrF få viljen sin - hva gjør man ikke for husfreden? Resultatet ser vi nå igjen i form av en ultrakonservativ biskop.

Min mening er at statskirken bør avskaffes fullstendig (med tilhørende endringer i Grunnloven og andre lover) og at trossamfunn bør likebehandles på linje med andre interessegrupper.
De som ønsker å være medlem av et trossamfunn bør betale for dette på samme måte som de betaler for å være med i enhver annen interesseorganisasjon, altså hovedsaklig medlemsfinansiert.

En ting til: jeg vet at kirken selv ville ha Kvarme, og det er greit for min del. Spørsmålet er om den daværende regjeringens velgere kanskje hadde foretrukket en mer tolerant kandidat.
Hadde kirken vært selvstendig kunne den selv valgt Kvarme.
Hadde loven vært lik for alle hadde Svein Josefsen hatt jobb i dag.

I dag er det kvinnedagen og noen norske kvinner står trolig også på barrikadene. Bloggeren VamPus har tidligere skrevet om 8-mars-paroler og her er et utvalg av de som har noe for seg:

- Jenters kropp, jenters grenser –Nei til seksuell trakassering!
En selvfølge at seksuell trakassering ikke bør forekomme (for noen kjønn)

- Religion skal ikke styre kvinners liv
Skulle bare mangle. Likestillingsloven gjelder forresten overalt, unntatt innad i trossamfunn. Alle er like, men noen er likere enn andre.

- Full barnehagedekning – flere førskolelærere!
Barnehager er utvilsomt en god sak, men det er kanskje ikke den heftigste kampsaken, spesielt nå som i alle fall det første kommer i ekspressfart. Velkommen etter.

- Fra angst til aksjon – Ta natta tilbake!
Godt poeng. Politiet trenger tydeligvis mer penger og kanskje en bedre drift. Et mer reelt syn på voldtekter hadde uansett ikke skadet noen i disse overfallstider.

- Afghanske kvinners sak er vår sak!
Nå, dette er jo faktisk en god sak. Forhåpentligvis ikke bare afghanske kvinner, men også kenyanske, nigerianske, pakistanske og alle andre kvinner som blir undertrykt.

… og et par stykker som er rimelig tåpelige:

- Prostitusjon er vold mot kvinner! Kriminaliser horekundene!
Det er naturligvis mye bedre at prostitusjonen går under jorden, kriminaliteten øker, at det rammer kvinnene hardest og at straff sjelden er et egnet virkemiddel. For de mer interesserte henvises til en rapport fra Prosentret (pdf-fil)

- Ei lønn å leve av! Nei til tvungen deltid!
Sant, men hvem tvinger egentlig noen til å jobbe deltid? Parolen høres rimelig flåsete ut.

- Knus sexindustrien –Ny pornolov nå!
Rødstrømpene i aksjon igjen. Med mindre det er god grunn til å forby noe (for eksempel røyking, som er skadelig både for en selv og andre), skal du ha en meget god grunn til å forby det. Dersom noen innad i bransjen blir dårligbehandlet bør det være en sak på linje med enhver annen sak innen arbeidslivet. At noen blir moralsk forarget får være deres egen sak.

- Ja til likelønn – veto mot EUs tjenestedirektiv
Fullstendig baklengs argumentasjon. Dersom det ønskes solidaritet og likelønn med andre (fortrinnsvis kvinner siden det er 8. mars) er det beste å slippe konkurransen løs. EU har fri flyt av varer og det har fungert bra. I en overgangsperiode vil det selvsagt bli en viss uro, mange bedrifter vil gå dukken, men nye vil selvsagt oppstå. Å tro at akkurat denne gangen skal vi alle bli sittende arbeidsløse hjemme mens polakkene bygger all barnehagene Kristin Halvorsen har lovet oss er ikke helt realistisk denne gangen heller.
Tjenestedirektivet kommer forresten til å bli vedtatt.

- Bidragsregler og støtteordninger må sikre mødres uavhengighet!
Noe flåsete sagt kan vi vel si at skilsmissestatistikken har en viss sammenheng med kvinners uavhengighet. Dess mer uavhengige vi blir, dess mer trolig er skilsmisse.
Nå vet jeg ikke akkurat hvilke bidrags- og støtteordninger de ønsker seg, men førsteprioritet må uansett være å ta større ansvar for egen økonomi.

- Stopp krigen – USA ut av Irak!
Et litt vel enkelt verdenssyn dette. Og hva vil skje med de irakiske kvinnene dersom USA plutselig trekker seg ut (krigen stopper forresten ikke dersom de gjør det - borgerkriger har det med ikke å gi seg uten videre)?

- Bort med 3–års-grensen, selvstendig opphold for kvinner.
Treårsregelen er ment å hindre proformaekteskap og å hjelpe til å kontrollere innvandringen (tre års midlertidig oppholdstillatelse ved familiegjenforening). Jeg har ikke satt meg nøye inn i det, men jeg vet den blir oppfattet som diskriminerende og at den er begrunnet et fra fellesskapets hensyn snarere enn individets. Sånn sett bør den kanskje snarere justeres enn fjernes dersom det skal gjøres noe med den

- 6-timers normalarbeidsdag med full lønnskompensasjon!
Nå kan man begynne å lure på om det er LO som har organisert dette, og det er vel trolig at de har en finger med i spillet også her. Nuvel. Victor Norman har vist oss at på lang sikt vil lønnsnivået bli det samme som tidligere selv om man reduserer arbeidskrafttilgangen (her antall timer), men vi vil få en endring i sysselsettingsmønster.
Hvem skal da betale for lavere arbeidstid? Enten blir det
- vi, på grunn av økte priser
- vi, på grunn av høyere skatter for å finansiere økt fritid

- Nei til en kvinnefiendtlig Pensjonsreform
Taperne i den nye pensjonsreformen er i følge Dagens Næringsliv høytlønte og akademikere. Kvinnefiendtlig?

- Bevar AFP og besteårsregelen
Det må lønne seg å jobbe lenger og en pensjonsordning som gjør at man kan pensjonere seg fem år før tiden uten videre er ikke i seg selv akkurat det man kan kalle et godt incentiv for å stå i jobb. Noen bør/må selvsagt gå av ved 62 og disse må det tas hensyn til. Det viktigste er at det skal lønne seg å stå i jobb - det gjør det ikke med dagens AFP. Omsorgspoengene får så vidt jeg vet større betydning i den nye pensjonsreformen for å veie opp for bortfallet av besteårsregelen.

- Stopp incest og seksuelle overgep mot barn!
Denne er så opplagt at i det hele tatt å bruke den er borti natta.

Ja, forresten: Slagelses bolledukke:
Allers danske blad “Super” har i sitt siste nummer utlyst en konkurranse som sier “Deltag i konkurrencen om en tur i toeren på Slagelses dejlige bolledukke.”
Med andre ord: dersom du vinner konkurransen vinner du analsex med Laura fra Silkeborg. Hvilken nyhet å bringe på kvinnedagen, Berlingske.

Til slutt: misforstå meg rett: jeg er for likestilling, men “feminister” har jeg et noe ambivalent forhold til. Som nordmenn flest ser de ikke lengre enn sin egen nesetipp og opplegget hadde kanskje vært mer troverdig om de hadde fokusert mer på kvinner i utlandet og på noe annet enn LO-saker.

“Eg likar ikkje bomber.”
Valgerd Svarstad Haugland

Inspirert av et blogginnlegg, en norsk debatt og en internasjonal undersøkelse kan man begynne å lure på hvem eller hva truer verdensfreden? Det er selvsagt mange ulike svar på dette alt etter hvem man spør, men i det siste har noen altså sagt tydelig fra hva de mener.

BBC World Service står bak den nevnte undersøkelsen og i beste BBC-ånd sparer man ikke på noe: 28 000 personer i 27 land er spurt om hvilke land de mener har mest negativ innflytelse i verden. En 23-siders rapport er tilgjengelig for de som er interessert i slikt noe (pdf-fil).

Til høyre er svarene illustrert. Først og fremst Israel og Iran og deretter USA og Nord-Korea blir utropt som verdens sorte får. Det er ganske greitt å tenke seg til årsakene her. Et par raske geo-fakta:
- Amerikanere, kenyanere og nigerianere er i utakt med resten av verden i synet på Israel, 41 % av amerikanerne mener Israels innflytelse i hovedsak er positiv.
- Flertallet av egyptere og indonesiere mener Irans innflytelse på verden er av den positive sorten.
- Islamske land er gjennomgående mer positive til Nord-Korea enn andre (trolig siden sistnevnte land har utfordret USA). Her er det svært skarpe skiller mellom regionene.
- Amerikanere er delt i synet på seg selv (57 % har et positivt syn, mot 71 % i 2005) og har størst støtte fra Nigeria, Kenya og Filippinene. Av europeere er det bare i Italia og Polen mer enn en tredel av de spurte mener USA gjør en god jobb. Fellesnevneren er at folk for hver undersøkelse blir stadig mer negative.
For flere fakta henvises til rapporten.

Og nå: litt bombestoff
Atombomber er i skuddet som aldri før og Iran og Nord-Korea driver stadig med utvikling av atombomber. Sistnevnte er kommet lengst og har noe brukbart på gang. De to andre mislikte landene har det allerede (i tillegg har i alle fall Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India og Pakistan bomber). Det gjøres av og til et poeng av at India og Pakistan ikke har kriget etter at begge land fikk atomvåpen. Dette minner om teorien med det fengende akronymet MAD - Mutual Assured Destruction. For India og Pakistan kan resonnementet for eksempel være som følger: Dersom Pakistan bomber India og på den måten utraderer mesteparten av atomarsenalet deres, vil likevel det lille som er igjen i India være nok til å bombe hele Pakistan tilbake til krittiden.

Faren med dette er teorien med det enda bedre akronymet NUTS - Nuclear Utility Terrorist Syndrome. Hva skjer dersom Osama får tak i en slik bombe. Store deler av verden mener det samme vil skje dersom Iran og/eller Nord-Korea får tak i en slik bombe: blendet av hat vil man opptre irrasjonelt og avvike fra MAD og faktisk bruke bombene. Nå er jeg ikke helt sikker på at det siste medfører riktighet, begge landene vet at dersom de skulle bombe USA, kan de regne med at verdenskartene må tegnes på nytt: Afghanistan og Armenia blir kystland mens Sør-Korea blir en halvøy. Verre er det med terrorister. De har ingenting å tape på å bombe mindre, utvalgte mål. For det første er det vanskelig å hevne seg på dem og for det andre er det enda verre å forsvare bruk av atomvåpen mot for eksempel Iran, Irak eller Afghanistan dersom det ikke er landene selv som angriper.

Jeg skal ikke kjøre noen dypere utenrikspolitisk analyse her, men jeg sier som Yan Friis: “Vi er imot krig.”

“Microeconomists are people who are wrong about specific things and macroeconomists are wrong about things in general.”
Yoram Bauman

Harvard-professor Gregory Mankiw har skrevet en bok om økonomiske prinsipper. Han setter opp de ti grunnleggende økonomiske lovene slik:

#1. People face tradeoffs.
#2. The cost of something is what you give up to get it.
#3. Rational people think at the margin.
#4. People respond to incentives.
#5. Trade can make everyone better off.
#6. Markets are usually a good way to organize economic activity.
#7. Governments can sometimes improve market outcomes.
#8. A country’s standard of living depends on its ability to produce goods and services.
#9. Prices rise when the government prints too much money.
#10. Society faces a short-run tradeoff between inflation and unemployment.

Økonomi er selvsagt ikke alltid like enkelt å forstå, så Yoram Bauman har derfor tatt på seg oppgaven med å oversette til et mer forståelig språk. Resultatet kan sees her:

Det finnes også et skriftlig resymé for den som måtte foretrekke det (begge deler anbefales selvsagt).

Bergen preges for tiden av religionsbråk. Eller, “religionsbråk” er vel å ta litt hardt i. Snarere er det en eller flere muslimer med et pussig innfall og et rasistisk parti som har lagt beslag på avisspaltene.

Bergen Moské står uten samlingsplass etter at brannvesenet stenger den nåværende moskeen og den nye er ikke klar på en stund (det nye huset kan klassifiseres som oppussingsobjekt). AP-vara i bystyret Jerad Abdelmajud går knallhardt ut og sier at “de kan ikke bare kaste oss ut på gaten. Skjer det legger vi fredagsbønnen til Torgallmenningen” (det er pussig at dette kommer så brått på siden dette visstnok har vært klart lenge).

To kommentarer til dette:
- Så sant de søker om og får tillatelse må de gjerne be dagen lang på Torgallmenningen for min del. Dog er jeg litt bekymret for at de vil få ødelagt de fine teppene sine, det regner tross alt en del her i byen. Til og med på fredager.
- Det vil koste 165 000 å sette den kommunalt eide moskeen i midlertidig stand og byrådet kommer ikke til å ta denne regningen. Foreningen har i følge BA 1 700 medlemmer. Det vil si at det i snitt vi koste i underkant av en hundrelapp hver å unngå ødelagte tepper og forkjølelser. En kunne foreledes til å tro at de var sunnmøringer hele gjengen.

En generell kommentar:
- Dette beviser igjen hvor hårreisende det er at religion skal være et offentlig anliggende. Tro bør være en privatsak.

Så er det altså Demokratene i Bergen, her representert ved Kenneth Rasmussen som presterer å uttale: “Heng opp syltelabber i stolper og lykter. Og spill grisehyl over høyttalere. Det skremmer muslimene unna.” Senere følger han opp med å si at “i Mogadishus gater var det så tett med folk at det var umulig å komme fram med vanlige FN-kjøretøy. Da hylte jeg som en gris ut av bilvinduet, og folk forsvant. Det virket hver gang.” For de som fremdeles tror det de hører (og som tror at muslimer blir skremt av døde griser snarere enn av en ravende gal nordmann), fortsetter han med å si at “muslimsk bønnemøte i bergenseres felles offentlige byrom, er et like stort overgrep som da tyskerne okkuperte byen i 1941.” Realtivt kraftig kost, får man si (AUF, som tidligere har anmeldt alt fra Høyre til Ariel Sharon, har forresten anmeldt saken, mer om hvorfor det ikke er udelt positivt kan leses hos Torbjørn Røe Isaksen).

Poenget er altså:
- La tro være en privatsak. Siden jeg ser på religion som ren humbug (sorry), mener jeg at de religiøse godt kunne klart seg uten noen form for offentlig støtte. En vill idé er å skille stat og religion og heller la folk betale for religionen sin selv (så kan vi sette ned skattene samtidig).
På tross av råtne epler er det også mange religiøse organisasjoner som gjør en samfunnsnyttig innsats i et samfunn der det generelle engasjementet stadig er på nedadgående. Hver julaften gremmer meg over foreldre som lar de små barna indoktrineres med det “glade” budskap, dog ser jeg at det ikke alltid eksisterer så mange alternativer. En ting skal mange religiøse ha - de er engasjerte.
Resonnementet kan selvsagt dras ut i det uendelige, men jeg stopper her.

Demokratenes representant trenger forresten et kurs i folkeskikk.