Pave Valla XV og kardinal Utgård

Dagen i dag har vært svært så begivenhetsrik for LO. Rolf Utgård, kanskje best kjent som tillitsvalgt i Kværner da Røkke tok kontrollen, mener at det er galskap med en granskning. Forståelig nok, det er ofte enklest å koste problemene under teppet og i alle fall så lenge en selv trolig vil tjene på det. Utgård sier at ”det var galskap og helt feil å iverksette ekstern gransking […] dermed ga de [LO-ledelsen] fra seg regien.” Det er tydeligvis ikke bare sjefen selv som liker å ha full kontroll. Sjefen selv har jo en helt som ikke var så nøye med om historien fremkom korrekt, så at sannheten kommer for en dag er kanskje noe som bør unngås. Vi kan jo bare se for oss oppstandelsen som hadde kommet dersom et demokratisk politisk parti hadde holdt tilsvarende rapport hemmelig. Konflikten har så stor offentlig interesse at en ekstern granskning med påfølgende offentliggjøring av rapporten er nødvendig.

Utgård sier videre at ”det beste er om Gerd-Liv Valla kan komme hjem og ta de nødvendige grep for å rydde opp i LO og får satt politikk på dagsordenen.” De som trodde LO var en arbeidsgiverorganisasjon må tydeligvis tro om igjen. Neste mål må kanskje bli å bli valgt inn på Stortinget? På grunnlag av disse to sitatene kan man dessuten lure på hvilken tidsepoke Utgård befinner seg i. Nærmere svaret kommer vi kanskje når han betegner konflikten som ”blåbær” og sier at ”her er det snakk om to damer i toppen av LO, da blir det plutselig forferdelig dramatisk.”

Så var det dette med pavevalget. Noen i LO mener at det er best om LO-sekretariatet ”låses inne” og ikke kommer ut før de er enige om en felles uttalelse og en felles strategi. Forståelig fra LOs side, men mye tyder på at de med en slik strategi forventer noe som ikke tåler dagens lys. Sett i lys av de seneste dagers avsløringer om at LOs førstesekretær Ellen Stensrud og LO-sekretær Rita Lekang i flere år skal ha blitt dårlig behandlet av Valla er det kanskje en kurant forventning.

LO vedtok granskningen samtidig som de fattet to vedtak: det ene sa at Valla hadde full tillit og det andre innebar full granskning (så kan man jo lure på vitsen er med å vedta gransking av noen som har ens fulle tillit). Det første vedtaket hadde aldri blitt fattet i dag.
Spørsmålet er om Valla går nå eller om hun klamrer seg til makten i to år til.

For de som vil lese mer om stalinisten Valla og/eller mer om Vallas konflikt med Yssen har Christian Vennerød skrevet en lengre artikkel om saken her.

Tilfeldighetene ville det slik at jeg i min kronologiske gjennomgang av Monty Python-serien i dag var kommet til episode 15, bedre kjent som The Spanish Inquisition. Og selv om sammenhengen er ytterst svak – til glede for nye og gamle seere:

Tidenes kjærlighetssang

Hva er tidenes kjærlighetssang? Noen vil svare “How deep is you love” mens andre kanskje vil svare “I will always love you.” Elton Johns “Your song” er jo også en klassiker, men ingen av disse er i nærheten av å være best. Jeg vil herved erklære at tidenes kjærlighetssang er funnet og låta kan høres her.

Teksten er skamløst kopiert fra en kommentar på Freakonomics-bloggen. Nyt den, det blir rett og slett ikke bedre enn dette:

Girl, being with you has always been so tough
With each passing minute, your marginal cost goes up
But my love is inelastic and it all belongs to you
I’m the only love producer, and my good is for you to consume

Because girl your marginal benefit far outweighs your marginal cost
Without our equilibrium baby, you know I’d be lost
Trapped inside this market I need you, to buy my love
Girl without your complementing goods, I’m not enough

Now you say that I’m producing, below my ATC
But I’m optimizing quantity baby, why can’t you see?
We could share this surplus, each and every day
If you would just buy my love, I’ll make my fixed costs go away

Baby I want to keep you for the long run, Oh yeah
I think our supply and demand, will become one…

Because girl your marginal benefit far outweighs your marginal cost
Without our equilibrium baby, you know I’d be lost
Long run equilibrium is no place for me
I need the profits of our love, to grow exponentially.

Samfunnsøkonomi på 1-2-3 med Hugo Chavez

Vår venn Hugo Boss, også kjent som Hugo Chavez, har rast gjennom pensum i samfunnsøkonomi i et tempo den gjengse NHH-student ville vært stolt av. Han er sågar kommet så langt at han vet noe ingen andre i hele verden vet: fasitsvaret på hva man gjør med en for høy inflasjon på ekstremt kort tid. Landet han nå styrer (på tross av to mislykkede kuppforsøk i 1992), Venezuela, har nå en årlig inflasjon på 18,4%

Hva gjør man? Jo man flytter kommaet (!)
I Hugos tilfelle innebærer å komme inflasjonen til livs å flytte kommaet tre plasser frem i alle pengebeløp. 1000 bolivar (som er valutaen i Venezuela) blir dermed 1 bolivar. Og vips – problemet er borte! Jeg er nesten fristet til å hoppe av studiet og begynne med kommaforflytninger.

Et annet virkemiddel er et godt gammelt et: priskontroll. Det gjennomføres på følgende måte:
Enten fryser du prisen på varene du selger eller så tar staten butikken fra deg og burer deg inne. Verden er egentlig forbausende enkel. Dersom du skulle ønske å kjøpe utenlandsk valuta (dollar), er du forresten også nødt til å gå gjennom regjeringen. Skulle da egentlig bare mangle.

At det på grunn av dette ikke lenger blir lønnsomt å produsere mat er selvsagt av underordnet betydning.

Et poeng som kanskje burde være interessant for nordmenn er at økonomer fra blant annet Goldman Sachs mener at den store økingen (50 % i fjor) i bruk av oljepenger har en stor del av skylda. Det er jo greit for oss at noen prøver det ut for å se hvordan det virker. Hugo er ikke enig i denne forklaringen og mener som vanlig at alt sammen er USAs feil.

Onkel Hugo har ett problem i tillegg til troverdigheten: oljeprisen. Det forbruksnivået han har lagt seg på forutsetter høye oljepriser. Store deler av Venezuelas enorme oljereserver (verdens største) er dessuten svært dyre å utvinne og ikke lønnsomme ved lav oljepris. Sånn sett er det faktisk en fordel for Hugo om USA angriper hans gode venn Mahmoud Ahmadinejad og Iran.
Dersom oljeprisen derimot skulle falle, ja da har sjefen et aldri så lite problem.

Den tid den sorg.

På date med KrF

Siden det var alle hjerters dag (eller valentinsdag) i går var det en fin dag å ta testen som ligger på KrFs hjemmesider. Den heter “par i hjerter” og skal, slik det ser ut, gi meg svaret på om jeg og KrF har det som skal til for et lengre forhold.

Jeg sa dermed ja takk til en liten date med KrF.

Det første problemet møter jeg når min date lurer på om jeg ønsker å prioritere uløste oppgaver her hjemme i stedet for å sende penger til Afrika. Nå virker det jo litt fånyttes bare å sende penger til Afrika sånn helt uten videre, men jeg ser poenget. Til spørsmålet ønsker jeg å svare at jeg gjerne vil gjøre begge deler. “Hverken eller,” altså.

Så lurer min date på om jeg vil ha en bukett roser fra et parti som tar vare på de svakeste. Det vil jeg slett ikke. For det første kommer de rosene til å visne relativt fort og for det andre hadde det vært mye bedre å bruke de pengene på de fattigste i stedet for å kjøpe unyttige roser for kronene.

På spørsmålet om jeg vil gå en romantisk måneskinnstur med et parti som mener at kontantstøtten bør avskaffes kan jeg ikke svare annet enn et ubetinget ja. Romantiske måneskinnsturer er koselig nok i seg selv. Når min date i tillegg er enig i at kontantstøtten bør avskaffes blir jeg mer enn gjerne med. Perfekt match, altså.

Min date fortsetter utspørringen og lurer denne gang på om jeg vil ta en romantisk middag med en som vil slå en strek over den kristne og humanistiske kulturarven. Romantisk middag i seg selv er bra, det samme er meninger som går ut på å avskaffe statskirke, kristne formålsparagrafer, krav om at statsråder må være kristne og lignende. Kulturarven verken kan eller bør vi kvitte oss med, dog. Spørsmålet er likevel så elendig formulert at jeg på trass svarer at dette er en perfekt match.

Så var det på tide å oppsummere kvelden.
Min date, altså KrF, mener at jeg “passer godt sammen med KrF. Vi er stort sett på linje i alle sakene som betyr noe. [...] Vi trenger deg med på laget!”

Med andre ord: etter å ha uttrykt min misnøye med spørsmålsformuleringer, sagt nei til roser samt ytret ønske om å avskaffe både kontantstøtte statskirke, formålsparagrafer (ja, sågar hele kulturarven bare på trass) mente KrF fremdeles at vi var en god match.

Det var sannsynligvis sent og kanskje var min date aldri så lite bedugget.

:sterke meninger

Hva skal man skrive om i sitt første innlegg? Poenget må være å starte med noe saftig og hva er vel da bedre enn å starte den dagen SU-lederen har nettmøte på dagbladet.no?
Her bekrefter hun at hun mener det samme som SVs nestleder Audun Lysbakken: “børsen bør legges ned” fordi “SU fremmer ikke børs-spekulantene sine interesser, men vanlige folk.”

Så da er SV og FrP egentlig enige da: de er begge til for folk flest.